På årets siste siste spillkveld satte vi ny rekord i både hvor mange som kom, og i antall spilte spill. Vi begynte igjen klokken 18:00. Vi var totalt 13 stykker: Karina, Karl Thomas, Fredrik, Knut, Jan, Tormod, Marianne, Eirik, Bjørn Aron, Bjørn Åge, Torleif, Berit og Ivan. I tillegg var ungene med å spilte litt før de la seg. Vi spilte 16 spill: Klatretreet (passord), Monumento, Epleslang (passord), Fjords, Mimiker, Coda, 8-boken, Carcassonne the river I, Metro, Bang, Fluxx, Star Munchkin, Once upon a time, Inkognito, Betrayal at House on the Hill og Super 5.
Klatretreet (passord) - Karina og Berit
Karina bare måtte presentere det nye spillet for sin mor. Mens barna sprang rundt på alle kanter, klarte de å gjennomføre en runde. Berit gjorde et smart trekk, og vant.
Monumento - Marianne og Torleif
Marianne presenterte Torleif for Monumento. Torleif viste seg å være et naturtalent, og det til tross for alle enerne han trillet. Det var nesten unødvendig å trille. Faktisk ble det så jevnt at de bestemte seg for en mer utfordrende variant. De blandet derfor de røde og blå kortene. Hver gang de klarte en av de blå kortene fikk de penger av motspilleren. For de røde kortene de klarte, fikk de fortsatt fra banken. Underveis fant de ut at det egentlig burde vært motsatt, de røde kortene er jo vanskeligst og burde derfor også gi mer poeng. Da de nesten hadde tømt banken for penger bestemte de seg for å gi seg. Mathias hadde underveis omhyggelig telt poengene og regnet ut hvem vinneren var. Det var Marianne som til slutt vant spillet.
Epleslang (passord) - Karina, Marianne og Torleif
Karina (gul) viste Marianne (blå) og Torleif (grønn) Epleslang. Karina imponerte med å få sendt hjem en av rakkerungene sine allerede andre gang bonden flyttet. Siden vi gikk inn fra samme kant alle sammen, ble hundene veldig truende. De var alltid i nærheten. Lengre ute i spillet, prøvde vi å lokke hundene vekk fra rakkerungene som bar epler. Marianne gikk inn på motsatt side av hagen og laget en rekke hull i gjerdet fra innsiden. Torleif prøvde å frakte tre epler ut samtidig. Marianne og Karina ble gang på gang tatt av hunden. Mot slutten gjorde både Marianne og Karina en bommert. Bonden fikk øye på en rakkerunge fra begge. Begge hadde et eple og begge ble sendt ut av spill. Bonden hadde nå fem epler, men måtte ha seks for å vinne. Få runder senere fikk Torleif ut sitt tredje eple og vant. Verken Marianne eller Karina hadde da samlet noen epler...
Fjords - Tormod og Jan
Karina satte Tormod og Jan inn i Fjords. I første runde laget de umulige fjellformasjoner og måtte legge svært mange brikker til side. De protesterte på at spillet burde hete Fjords, - det var jo bare masse landskap med vann rundt. "Hva skjer hvis man ikke har nok markører til markene?" spurte Tormod. "Det skjer ikke," svarte Karina. Men i siste spill, skjedde det. Tormod manglet flere markører til markene. Han vant.
Mimiker - May Alise og Anne Maline
May Alise og Anne Maline flirte og koste seg mens de bar Mimiker sammen inn i stuen. Og så satte de i gang helt på egen hånd. De hadde det veldig morsomt. Mens Anne Maline var på badet en tur, mimet May Alise for de som satt rundt omkring. Det var litt vanskelig å gjette at hun var en gresspisende og farlig løve.
Carcassonne the river I - Karl Thomas, Knut, Fredrik, Berit og Ivan
Knut, Fredrik og Berit satte igang Carcassonne. Ivan og Karl Thomas hang seg på etter at de kom fra fotballen. Det ble et spill med de store byggeprosjektene. To store byer på ca 50p stykket ble bygget i tillegg til en mindre på rundt 30p. Det ble da få småbyer og bøndene spilte derfor ikke så stor rolle som de pleier. Ivan tok seieren tilslutt med Karl Thomas halsende etter. Det må sies at både Karl Thomas og Ivan var med på de to største byene.
Coda - Bjørn Aron, Bjørn Åge, Torleif og Marianne
Vi tenkte vi skulle spille et kort spill, og begynte derfor med Coda.
Marianne husket tydeligvis ikke reglene helt siden det er lenge siden hun har
spilt Coda, og mange andre regler har blitt fordøyd i mellomtiden. Det var
derfor litt upraktisk at det var henne som forklarte reglene. Det var dog ikke
til hennes fordel. Hun mente nemlig det bare gikk fra 0-10 i begge farger. Da Bjørn
Aron og Bjørn Åge begge satt med hver sin 11, ble det logisk nok noe
forvirring. Tormod blandet seg og sa at det gikk til 11, men ettersom han kunne
se brikkene til Bjørn Aron trodde hun at han bare prøvde å lure. Runden etter
bestemte likevel Bjørn Åge seg for å gjette på en hvit 11 hos Bjørn Aron.
Det oppsto da igjen en diskusjon etterfulgt av telling og utregning. Det var
riktig, det måtte gå til 11, - noe Bjørn Åge selvsagt visste siden han selv
satt på en 11’er. Det varte derfor ikke lenge før den ble oppdaget hos ham.
Det skal også legges til at det ble praktisert en feil trekking, men det fant
vi ut for langt inne i spillet, så vi fortsatte bare å trekke etter hver tur.
Det ble et spennende spill, - kanskje mest pga forvirringen rundt hvilket tall
som var høyest i rekken.
8-boken - Karina/May Alise, Mathias og Anne Maline
Det nærmet seg leggetid for barna. Karina tok dem med seg inn i sengen og spilte Skattejakten i 8-boken. Det lignet på Vri 8 bare at det var Diddi, Jesper, Buster og Tellefanten som vridde farge. Spilte man Bitre Berteus, måtte nestemann trekke to kort. I en runde spilte alle Bitre Berteus. May Alise og Karina var på lag vant. De to andre spilte videre. De andre måtte trekke kort mange ganger, men omsider ble Anne Maline kvitt alle kortene sine.
Metro - Fredrik, Knut, Bjørn Aron, Torleif, Berit og Ivan
Med seks spillere er Metro lite oversiktelig. Det er vanskelig å planlegge framover, - man må bare utnytte situasjonen der og da. Man må prøve å lede sine egne baner ut mot midten og få de andres inn mot kanten igjen. Og sånn ble dette spillet også. Da Ivan innså at han lå ubehjelpelig bak, prøvde han en ny taktikk. Han kom til å velte cola-flasken. Noe som kunne ha blitt den endelige løsningen.
Bang - Karina, Karl Thomas, Tormod, Marianne, Eirik, Bjørn Åge og Tormod
Med godt humør satte vi i gang med å skyte på hverandre. Karina ble sheriff og begynte spillet med å skyte både til høyre og venstre. Tormod tok det litt roligere og skjøt bare på Marianne. Marianne gjorde en effektiv jobb med å skyte to ganger på Tormod, en gang på Eirik og så satte hun Karl Thomas i fengsel. Da det ble Tormods tur igjen, mistet Marianne sitt siste liv og var ute av spill. Hun var overløperen. Så satt det igjen tre skurker, to vise-sheriffer og en sheriff. Jan slapp en dynamitt som gikk fra hånd til hånd. Han havnet i fengsel neste runde, men likevel ble han overlevert dynamitten. Han slang dynamitten til sheriffen og stakk av fra fengselet. Sheriffen fikk sendt dynamitten videre, men døde i duell med Tormod. Skurkene - Tormod, Eirik og Karl Thomas - vant.
Fluxx - Karina, Berit og Ivan, Marianne, Tormod og Jan
Ønsket om et enkelt, raskt og morsomt spill, ledet til Fluxx. Et håpløst gjennomført kaotisk spill. Første runde var relativ kjedelig. Vi trakk en og spilte en stort sett gjennom hele spillet. Ivan vant og syntes Fluxx er et genialt spill. Neste runde ble mer håpløs. Berit satt ytterst i godstolen og prøvde å følge med på alle reglene. Plutselig utbrøt hun: "Hvorfor i all verden prøver jeg å finne ut hvordan reglene er nå? De er sikkert endret til min tur." Og det hadde hun rett i. Marianne ga et "snu vei"-kort til Jan som hadde tur rett etter henne. Jan ga det videre til Karina som hadde tur etter ham. Og Karina snudde vei rett før det ble Berits tur. Alle kort måtte spilles sa reglene da. Og første kort måtte spilles randomt. Ivan trakk en haug kort, men det første kortet var et nytt mål. Og da vant plutselig Jan.
Star Munchkin - Karl Thomas, Eirik, Bjørn Aron, Bjørn Åge og Torleif
Kompisene til Eirik hadde veldig lyst til å prøve Munchkin, Karl Thomas var skeptisk etter altfor mange Munchkin-spill fra før, men det viste seg å bli en veldig artig omgang Munchkin. Latteren satt løst, og alle var sleipe med alle, - slik Munchkin skal være! Fra start av så det ut som at Eirik skulle ta føringen, - det er et dårlig tegn... Alle satte skytset sitt mot Eirik og plutselig gikk det ikke så bra lenger. I mellomtiden hadde Karl Thomas sneket seg i ledelsen. Dette ble oppdaget og ubarmhjertelig slått ned på. Kort tid etter var det Bjørn Aron som ble level 9. Også han ble sterkt motarbeidet, noe som ga Torleif anledning til å vinne, men også han skulle feile etter mye motarbeidelse. Til slutt møtte Bjørn Aron et ynkelig lite level 6 monster, og Karl Thomas sitt klonekort kunne ikke stoppe Bjørn Aron fra å vinne. Likevel, en meget fortjent seier.
Once upon a time - Karina, Marianne, Tormod og Jan
Marianne fant fram eventyrspillet. Som yngste spiller, fikk hun lov til å begynne. Straks avbrøt Karina som fikk lagt ut alle kortene, men da hun skulle legge ut slutt-kortet sitt, avbrøt Marianne igjen. Dermed tok det lengre tid før ... fikk avsluttet.
Tormod syntes ikke noe om spillet, så Karina viste en annen måte vi tidligere har brukt kortene til å samarbeide om å fortelle et eventyr. Alle trekker et kort. Og etter tur lages et eventyr mens kortene legges ned. Når man har lagt ned et kort, trekkes et nytt helt til kortbunken er brukt opp. Da trekkes en tilfeldig slutt som skal flettes inn. For å illustrere la Karina ned en gjeterjente og sa: "Det var en gang en gjeterjente..." og Tormod la ned sitt kort; døden. "... som døde." Og i et kort øyeblikk var eventyret slutt før det viste seg at jenta hadde en ring på fingeren som en gammel mann fant. Han forelsket seg senere i en liten flaske og flyttet til en liten hytte. Og så var det en sterk og forkledd stallgutt som reiste langt vekk der han brant noen snakkende bøker. Etter hvert ble han forvandlet til en frosk av en ond stemor. Hun stengte frosken inne i en grotte og plantet et stort tre utenfor. Men en hakkespett befridde frosken slik at han kunne rømme ut til torget der han sloss med en heks som egentlig var en jentunge. Men så ble frosken til en gutt som giftet seg med en dronning osv. Vi hadde veldig moro av å prøve å holde styr på den røde tråden underveis.
Coda - Karina, Marianne, Tormod og Jan
Et raskt spill Coda der Marianne overrasket alle med å treffe på de tre første hun gjettet på. Jan hadde nesten bare høye tall, og Tormod nesten bare lave tall. Marianne avslørte mye i sin nest siste runde, men klarte likevel å vinne.
Betrayal at House on the Hill - Eirik, Jan, Torleif, Bjørn Aron og Bjørn Åge
Etter en litt treg start grunnet usikkerhet rundt reglene, kom vi i gang og
fikk utforsket store deler av huset, dvs. hovedetasjen og toppetasjen, før
haunten begynte. Det var Eirik som startet haunten (nr 22), og Torleif som ble
forræderen. Torleif mente det var en god ide å la huset bli sugd ned i
avgrunnen i apocalypsen. Det var de andre veldig uenige i, så de prøvde for
harde livet å stoppe det hele. De klarte bare ett eller to av de fem
terningkastene de måtte ha, før hele kjelleren ble borte i apocalypsen. De
hadde ikke utforsket kjelleren noe særlig før haunten begynte, og det fikk de
svi for. Det viste seg at rommene de trengte for å klare de resterende
terningkastene var nettopp i kjelleren. Og uten mulighet til å nå disse, var
spillet over og Torleif vant.
Inkognito - Karina, Karl Thomas, Tormod og Marianne
Fire folk i forkledning og med hver sin kode. I første runde var det noen få møter. Marianne møtte ambassadøren og fikk avslørt hvem Karl Thomas var. Karina møtte Tormod og hintet om hvem hun var. I andre rom møttes Karina og Tormod i første rom. Tormod gjorde et genialt trekk. Han ga Karina kort slik at hvis hun var på lag med ham, så ville hun vite alt om ham. Men hvis hun ikke var på lag med ham, fikk hun ikke vite noe. Dermed ble Karina i stand til å regne ut hvem alle var og hvilke koder de hadde.
I andre runde spilte vi flere runder. Det var en del møter og en del forviklinger. Sånt må det bli når Karina og Karl Thomas er på lag. Karl Thomas møtte flere, men manglet en opplysning for å komme i mål. Da han fikk den av Karina uten å gi noe tilbake, klarte han å knekke kodene.
Super 5 - Karina, Karl Thomas, Tormod og Marianne
Sent på kvelden fant Karl Thomas fram Super 5. Vi trengte et lite, kort spill mens vi ventet på at de andre spillerne ble ferdige med Betrayal at House on the Hill. Karina og Tormod mistet tre liv hver på kort tid, mens Marianne og Karl Thomas klaget over deres dårlige kort. Hvis en spiller mister alle sine liv, er spillet slutt. Og Karl Thomas fant ut at han måtte gå løs på Marianne og prøve å spare Karina og Tormod. Likevel vant Marianne. Vi spilte en runde til der Marianne vant igjen.