Det er noe farlig som heter nyhetsbrev. Et nyhetsbrev fra Spillskrinet fortalte at vi kunne få Voc!, Medici og Goldbräu for 450, - og da slo vi til. Vi hentet spillet i posten onsdag 24 mai 2006.
(Link til spillet på spillskrinet.no.)
Spilldag: Fredag 8. desember 2006 - Karina, Karl Thomas, Åse og Henrik
Henrik hadde lyst til å prøve Voc!. Det ble en del hasardiøse ferder. På første bilde vises "Jeg tror ikke på deg, Henrik"-turen der Åse var kaptein. Hun stoppet litt før land fordi Henrik sa øst, men Åse var jo på vei inn sundet mot Mocca. Og Henrik var sikkert bare ute etter å villede. På andre bilde vises Henriks elegant bom av hjemmehavn. På tredje bilde vises en minneverdig utflukt der Karl Thomas prøvde seg uten hjelp fra start til Molukken. Han snudde rett før havnen og kom seg velberget hjem uten varer. På fjerde bilde vises at han tross alt fikk hjelp på andre seilturer. På femte bilde vises en av Henriks ødeleggelsestokt. Karina startet idealistisk med å plassere fire folk i en båt. Henrik hadde kun en mann igjen og plasserte den som skipper og bestemte at båten skulle legge ut fra havn. Det ble en svimlende tur over land. Nå må det nevnes at Karina klarte å komme seg velberget til Bandar og hjem uten hjelp i turen etter. Det ble en morsom, men lang runde Voc!. Åse vant solid.
Spilldag: Lørdag 12. august 2006 - Karina, Karl Thomas, Ivan, Marianne og Eirik
Vi begynte før ni og spilte til halv ett. Alt for lenge! Mye av tiden ble brukt til å diskutere avtaler. Det ble alt for lite moro med seilingen. Tegneferdighetene var ikke alltid like store som når for eksempel Karl Thomas fyllekjørte på vei hjem fra Mocca. Vi fikk til noen skikkelig gode seilinger, - spesielt Marianne og Karina. Karina seilet fra Malabar til Bengalen uten veiledning. I Bengalen fikk hun vite at hun skulle sørover, - dessverre havnet hun utfor brettet rett før hun klarte å føre spillet hjem. Marianne seilte fra Formosa og hjem uten at noen sa et kvekk. Det er ganske mange øyer på den strekkningen. Men både Karina og Marianne blander øst og vest og de var derfor ganske dårlige veiledere. Eirik fikk den gleden av å seile med disse to til Ceylon. Av en eller annen grunn ble det en helt annen tur en forventet, Ivan og Karl Thomas lo godt når de havnet på øyhopping utenfor Malabar. Mot slutten av spillet tok Ivan og Karl Thomas på en hodeløs ferd til Batavia, Palembang og Formosa. Turen klarte de på fem turer og grunnstøtte faktisk kun to ganger. De dro uten oppdrag, men satset på at de kom underveis. Det skjedde. De fikk noen virkelig gode oppdrag som gjorde at Karl Thomas vant spillet.
Men som sagt; alt for mye tid ble brukt på forhandlinger. Løsningen kan være å innføre avtaleforbud. Hvis spilleren som tar en avtale, tilbyr de andre en engangssum for å bli med på en seilas, kan mye være spart når båten kommer tilbake til havn og utbyttet skal deles.
Spilldag: lørdag 24. juni 2006 - Karina, Karl Thomas og Leif Olav
Karl Thomas rett før han overtalte de andre til å ta hvert sitt oppdrag og betale dyrt for å få ham med i båtene:
- Eg har ikke tenkt å sitte her og leke julenisse. Dere har allerede svindlet meg for to oppdrag, så jeg har ikke tenkt å gi dere to oppdrag til.
De andre betalte, og dermed gikk Karl Thomas opp i ledelsen.
Karl Thomas og Leif Olav prøvde et febrilsk stunt mot slutten av spillet. Karl Thomas prøvde å oppmuntre Leif Olav som seilte:
- Dette er ganske riski, men det er den muligheten vi har. Jeg kan gi ett tips, og vi mister en mann i skjørbuk neste år.
- Åy åy åy. Den er til og med på baksiden av øya! Dette blir bra... Jeg tipper jeg kræsjer i den øya.
Det gikk ikke bra. De røk utenfor kartet. Heldigvis trakk vi Voc-kortet etterpå slik at spillet ble slutt. Likevel tapte vi mot Amsterdam fordi vi ikke turte ta oppdrag i starten. Leif Olav mente at det å seile til Formosa var vanskelig nok uten å lukke øynene. Spillet er stilig. Det er så totalt annerledes enn det andre vi har.
På bildet til venstre sitter Leif Olav og beundrer sin første seiltur som skipper. Karina hadde seilet opp gjennom sundet, men stoppet rett før havnen i Mocca (se bildet i midten). Leif Olav skulle bare seile inn i havnen. Dessverre hadde Karina tydeligvis etterlatt båten i revers slik at den bykset langt inn over land idet Leif Olav overtok roret.
Spillkveld: lørdag 27. mai 2006 - Karina, John og Kenneth
Med tre spillere måtte vi spille med de avanserte reglene. Da kunne vi selv velge hvor vi ville plassere mennene våre og hvilke kontrakter vi ønsket å satse på. Etter at reglene var forklart, var det vanskelig å få en oversikt over spillet for å se hva man burde satse på. Hvert år består av seks faser. Da vi kom i gang, oppdaget vi at fasene gikk fort og spillet fløt fint. Det er lite ventetid for den enkelte spiller.
Vi startet friskt ut med to båter. Voc! er en spennende blanding av lett strategi og selskapsspill. Å tegne ruten i blinde, er faktisk vanskelig selv med veiledning. Og da John ønsket å komme til en bestemt havn for å oppfylle sin kontrakt, måtte han betale seilerne sine for å hjelpe ham. Det samme måtte Kenneth. Kenneth hadde en kontrakt med to silke, men skipet som var lastet med silke hadde bare en seiler (se bildet). Runden før hadde Kenneth startet rett utenfor havnet og kjørt båten langt inn over land i havnen. Båten ble riktignok lastet med silke, men Karina hadde den eneste seileren igjen på skipet. Hun kunne velge om hun ville prøve å seile skipet helt hjem uten guiding eller om seileren skulle dø av skjørbruk neste år. Hun prøvde og seilte over en øy. Skipet sank med både handelsmenn og silke. Hjemme i Nederland lå et skip med to seilere og to handelsmenn. Silkekontrakten gikk ut neste år, så med stort mot ble det nye skipet satt på vannet og forsøkt seilt tur retur Bengalen med bare en guiding. Det gikk som det måtte gå; først bommet skipet på havnen og så krysset den en øy på vei hjem. Voc! har høy underholdningsfaktor. Siden klokken passerte tre, ble spillet avsluttet uten vinner.
Fredag 26. mai 2006 - Karina, Karl Thomas, Dagfinn og Athar
Alle var enige om at dette var et artig spill. Hele vrien på flytting der vi skulle tegne kursen i blinde, var fascinerende. Det viste seg at det er vanskelig, men morsomt å tegne kursen. Visste dere forresten at Dagfinn og Karl Thomas fraktet deres skip på kameler over land? Handlingen var litt stusselig. Ett minutt er litt kort tid når varer skal kjøpes og selges. Dessuten var symbolene på varene litt like, - tre forskjellige typer mørke frø var vanskelig å skille. Karina som prøvde å sette seg inn i reglene litt for raskt, leste feil. I fase én skal man legge ut "the topmost contractcard" og ikke "three topmost contactcards". Siden kontrakt-bunken ble brukt opp i rekordfart, fikk vi et svært raskt spill.
