Spilldag - Lørdag 24. juni 2006

Karina og May Alise spilte My little Pony, Bamse og vennene hans og Bondegårds lotto. På kvelden spilte vi Attika, Voc og Boggle med Leif Olav.


My little Pony - Karina og May Alise

May Alise hoppet opp og ned mens hun sa at hun ville spille Ponyspillet. Og så hentet hun spillet. Karina kunne ikke si nei. De andre var ute og sparket fotball. Vi satte hos ned på gulvet. May Alise snudde seg og Karina snudde tre kort. Og May Alise klarte hver gang å gjette hvilke som var snudd, men hun klarte ikke alltid å gjette hva som var på andre siden. Som vanlig, fikk hun en pony-brikke hvis hun klarte å gjette det. Men vi fant på at hvis det manglet to ponyer og hun gjettet det, fikk hun to pony-brikker. Etterpå prøvde vi å matche pony-brikkene med ponyene på kortene.

     


Bamse og vennene hans - Karina og May Alise

May Alise liker bamsespillet. Hun ville ha alle jentebamsene, dvs den røde, rosa, oransje og gule. Karina fikk de blå og den grønne. Da vi skulle starte, sa hun:

- Hvis du vinner, må vi spille en gang til. Og hvis du vinner då også, må vi spille en gang til.

- Hva skjer hvis du vinner da?

- Da rydder vi.

Riktignok vant Karina, men vi ble enige om at begge vant og at vi skulle finne et nytt spill i stedet.


Bondegårds lotto - Karina og May Alise

May Alise fant brettene, men beskyldte Karina for å ha gjemt kortene. Heldigvis klarte Karina å finne kortene på plassen sin. Og så spilte vi. Vi ropte opp annethvert kort. May Alise ropte opp en kalv:

- Hvem har en ku som er stor og ut over alt?

Og Karina ropte opp en grisunge. Da May Alise la den på plass, sa hun:

- Hu var søt. Det er egentlig deg. 

- Er det meg?

- Ja, hu som holder. Og så er jeg grisen. Da jeg var gris, var jeg helt åleine.

Karina ble først ferdig med sine to brett, men da May Alise fikk sitt siste kort på det ene brettet, ropte hun:

- JEG VANT!

     


Attika - Karina, Karl Thomas og Leif Olav

Karina (blå) ødela for Karl Thomas (rød). Karl Thomas ødela for Leif Olav (oransje). Og ingen ødela for Karina. Hun etablerte seg på midten og nektet å betale for å legge ut hvite brikker. Hun tok noen turer på rad og vant. Med tre spillere hadde vi tre templer. Ifølge Leif Olav var det bedre å spille med tre spillere enn med noen av de andre antallene han har spilt Attika med tidligere (red. adm. det er første gang spiller). Karl Thomas var litt overrasket over at noen klarte å knytte to templer sammen. Hvis en nærmer seg å vinne, hadde han regnet med at de to andre gikk sammen om å stoppe ham. Han prøvde derfor også å betale minst mulig for bygningene i håp om først å få lagt ut alle brikkene. Karina hadde flest bygninger ute, men klarte altså å legge ut ekstra terreng og bygge til temper i begge ender av veien sin i samme runde.


Spilldag: lørdag 24. juni 2006 - Karina, Karl Thomas og Leif Olav

Karl Thomas rett før han overtalte de andre til å ta hvert sitt oppdrag og betale dyrt for å få ham med i båtene:

- Eg har ikke tenkt å sitte her og leke julenisse. Dere har allerede svindlet meg for to oppdrag, så jeg har ikke tenkt å gi dere to oppdrag til.

De andre betalte, og dermed gikk Karl Thomas opp i ledelsen.

Karl Thomas og Leif Olav prøvde et febrilsk stunt mot slutten av spillet. Karl Thomas prøvde å oppmuntre Leif Olav som seilte:

- Dette er ganske riski, men det er den muligheten vi har. Jeg kan gi ett tips, og vi mister en mann i skjørbuk neste år. 

- Åy åy åy. Den er til og med på baksiden av øya! Dette blir bra... Jeg tipper jeg kræsjer i den øya. 

Det gikk ikke bra. De røk utenfor kartet. Heldigvis trakk vi Voc-kortet etterpå slik at spillet ble slutt. Likevel tapte vi mot Amsterdam fordi vi ikke turte ta oppdrag i starten. Leif Olav mente at det å seile til Formosa var vanskelig nok uten å lukke øynene. Spillet er stilig. Det er så totalt annerledes enn det andre vi har. 

 

På bildet til venstre sitter Leif Olav og beundrer sin første seiltur som skipper. Karina hadde seilet opp gjennom sundet, men stoppet rett før havnen i Mocca (se bildet i midten). Leif Olav skulle bare seile inn i havnen. Dessverre hadde Karina tydeligvis etterlatt båten i revers slik at den bykset langt inn over land idet Leif Olav overtok roret.

 

     

 


Boggle - Leif Olav, Karina og Karl Thomas

"Nei, Leif Olav, spasest er IKKE et ord! Heller ikke vedpir!". Alle ble vel misfornøyde med at sine ville ord ikke ble godkjent, men likevel kom to-tre artige ord gjennom, slike som Karinas "plastres" og Leif Olavs "bålbakt", "bålbake" og "bakebål", så jeg synes ikke du kan klage Leif Olav! Poengene ble jevnt fordelt, men Leif Olav med sin ukjente bakgrunn som bålbaker, dro inn seieren.