Elin og Tormod og barna kom fra Hønefoss tidligere på dagen. På spillkvelden var vi 9 spillere: Karina, Karl Thomas, Elin, Tormod, Tommy, John, Fredrik, Knut og Kenneth. Fire kom fra Hønefoss/Røyse, en fra Tønsberg og resten fra Horten/Nykirke. Siden vi spilte helt til fire, rakk vi åtte spill; Alle tiders spill, Robo Rally, Guillotine, Metro, Settlers - byer & riddere, Hansa, Voc og Coda.
Alle tiders spill - Karl Thomas, Tormod, Tommy, Elin, Knut og John
Vi spilte flere ganger. Det første ble avbrutt av at Roborally startet og Tormod ville heller være med på det. Tommy stakk av med seieren i dette partiet. I de neste vant Karl Thomas to og Knut en gang. På bildet nede til høyre ser vi at Tommy nettopp har innkassert sitt femte kort og øyner seieren.
Robo Rally - Karina, Kenneth, Fredrik og Tormod
Hvordan var det nå man skulle vri seg for å gå i den retningen man ville? Og hvor i all verden havner man når en motspiller lager krøll på planene? Alt går nemlig ikke slik man forventer. Tormod havnet først allerede i første runde. Han stod først på rullebåndet og fryktet å bli skutt i filler, men han kom fra det med få skader og stor fart. Fredrik klarte å rote seg ned i en sjakt helt på egen hånd da han nærmet seg første sjekkpunkt, men han klarte likevel å ta igjen Kenneth og Karina som ga hverandre en god del skader. Kenneth måtte slå av strømmen to ganger for å bli kvitt skadene, - den ene gangen benyttet Karina anledningen til å gi ham flere skader (se bildet til høyre der robotene til Karina og Kenneth står på hver sin side av andre sjekkpunkt). Etter tredje sjekkpunkt, fikk Karina valget mellom å gå i en sjakt og gå ut av brettet. Hun valgte sjakten og havnet likevel utenfor brettet. Tormod kunne i ensom majestet tusle inn til fjerde og siste sjekkpunkt med få skader. Tormod mente selv det skyldtes flaks, og at det var de andre som hadde det gøy. Det var dem som skøyt og dyttet hverandre.
Guillotine - Karl Thomas, Kenneth og Tormod
Kenneth hadde tatt med et hodebryende spill, det ble ihvertfall mye hodebry for de adelige franskmennene vi førte til giljotinen. Blodet sprutet og folket jublet. Karl Thomas jublet mest, han stakk av med seieren bare poenget foran Kenneth og Tormod.
Metro - Karina, Fredrik, Tommy, Knut og John
I Metro tar det kort tid å forklare reglene. Vi spilte med fem spillere. Og Tommy fant ut at dette med at de siste skal bli de første, stemmer i alle fall for Metro. De som skårer poeng tidlig, får ofte få poeng. De andre kan bygge lengre og gjerne kronglete baner, og slike gir mange poeng senere. Fredrik lå lenge dårlig an på poengskalaen, men endte opp på første plass. Karina fikk en lang bane midt i spillet som ga henne andreplassen. Tommy var nybegynner og lagde rette, effektive baner som ga få poeng. Og Knut lagde en rett bane over mesteparten av brettet. John trodde lenge han skulle tape, men klarte å ta igjen de andre.
Settlers - byer & riddere - Karl Thomas, Tormod og Tommy
Tommy fikk et gledelig gjensyn med Settlers. Denne gangen spilte vi med Cities & Knights utvidelsen. Tormod snek seg til seieren like foran Karl Thomas, og det på imponerende vis. Hele tre poeng innkasserte ham i siste runde.
Hansa - Karina, John og Kenneth
Hansa var morsomt. I hver havn kan man kun gjøre en ting; kjøpe varer, sette ut markedsbod eller selge varer. Å kjøpe er gratis hvis man selv har flest boder i byen og å selge kan man bare gjøre hvis man har markedsbod der. Derfor er det ikke likegyldig hvor man gjør hva. John gjorde det bra. Grunnen var - ifølge ham selv - at de andre fortalte ham hva han skulle gjøre. Å ha mange markeder, gir inntekter, men samtidig får man solgt mindre. Å fylle opp lagrene i byene, koste en daalder (myntsorten), men kan likevel være lønnsomt. Å spare opp penger slik at man får lange turer, er også lurt. Vi misstenker at det er svært mange momenter i spillet som vi ikke klarer å få med oss før vi har spilt flere ganger. Plutselig ble spillet slutt da Kenneth valgte å fylle opp varehusene. Karina hadde klart flest seierspoeng i solgte varer, men John hadde markedspoder i flere boder og de kom derfor likt ut i seierspoeng. Siden John hadde flest markedsboder, vant han.
Voc - Karina, John og Kenneth
Med tre spillere måtte vi spille med de avanserte reglene. Da kunne vi selv velge hvor vi ville plassere mennene våre og hvilke kontrakter vi ønsket å satse på. Etter at reglene var forklart, var det vanskelig å få en oversikt over spillet for å se hva man burde satse på. Hvert år består av seks faser. Da vi kom i gang, oppdaget vi at fasene gikk fort og spillet fløt fint. Det er lite ventetid for den enkelte spiller.
Vi startet friskt ut med to båter. Voc er en spennende blanding av lett strategi og selskapsspill. Å tegne ruten i blinde, er faktisk vanskelig selv med veiledning. Og da John ønsket å komme til en bestemt havn for å oppfylle sin kontrakt, måtte han betale seilerne sine for å hjelpe ham. Det samme måtte Kenneth. Kenneth hadde en kontrakt med to silke, men skipet som var lastet med silke hadde bare en seiler (se bildet). Runden før hadde Kenneth startet rett utenfor havnet og kjørt båten langt inn over land i havnen. Båten ble riktignok lastet med silke, men Karina hadde den eneste seileren igjen på skipet. Hun kunne velge om hun ville prøve å seile skipet helt hjem uten guiding eller om seileren skulle dø av skjørbruk neste år. Hun prøvde og seilte over en øy. Skipet sank med både handelsmenn og silke. Hjemme i Nederland lå et skip med to seilere og to handelsmenn. Silkekontrakten gikk ut neste år, så med stort mot ble det nye skipet satt på vannet og forsøkt seilt tur retur Bengalen med bare en guiding. Det gikk som det måtte gå; først bommet skipet på havnen og så krysset den en øy på vei hjem. Voc har høy underholdningsfaktor. Siden klokken passerte tre, ble spillet avsluttet uten vinner.
Coda - Karina, Karl Thomas, Kenneth og Tormod
Vi spilte to partier. Det var ydmykende, mente Karl Thomas. Han og de andre guttene ble slått av Karina. Det var to gode runder der alle spilte bra. Spillet bør refereres minst mulig, mente Tormod. Guttene mente de var for trøtte siden klokken nærmet seg fire. Karina som tippet på den hvite bindestreken hos Tormod selv om den lå åpen hos Kenneth, kunne umulig være mer våken enn de andre. Men likevel var alle enige om det var to taktisk gode runder. For ikke å avsløre noe av sine egen tall, gjettet vi ikke alt vi visste om de andres.
