Vi fikk besøk av Henrik og Åse som vi har blitt kjent med via nettet. Fredag spilte vi fem spill: Klatretreet (passord), Epleslang (passord), Voc!, Factory Fun og Zug um Zug, og lørdag spilte vi fire spill: Through the Ages, Epleslang (passord) og Chinatown. Etter at de var dratt spilte vi Goa.
Klatretreet (passord) - Åse og Henrik
Åse og Henrik spilte Klatretreet med hverandre. Åse var et naturtalent og syntes spillet var stilig. I det første spillet vant ut selv om det et øyeblikk så ut som om Henrik kom til å få fire svarte. I det andre spillet så alle andre enn Åse at nå kom Henrik til å få fire svarte, men Åse hadde sett at hun også kom til å fire like og dermed vinne fordi det var Henrik som sist klatret opp i treet.
Epleslang (passord) - Karina, Karl Thomas, Åse og Henrik
For første gang prøvde vi å spille Epleslang med fire spillere. Vi spilte med to hunder. Størsteparten av rakkerungene valgte å gå inn gjennom gjerdet samme sted og tiltrakk seg hundene som ikke så noen grunn til å forlate dem. Henrik var litt voldsom av seg. Han mente at hundene spiste rakkerungene, mens de døde når bonden så dem. Karina prøvde å si at spillet ikke var så voldsomt, men det sank ikke inn. Vi tenkte først at vi trengte tre epler mens bonden trengte fem for å vinne. Men da Karina fikk sin andre bestemte vi oss for at det burde holde. Spillet blir for langt med tre epler når vi er fire spillere. Åse foreslo at det kun skulle være lov med en rakkerunge per felt. Da er det større mulighet for å sperre. Å kun tillate en rakkerunge per tre, kan være nok begrensning. Det må testes ut.
Voc! - Karina, Karl Thomas, Åse og Henrik
Henrik hadde lyst til å prøve Voc!. Det ble en del hasardiøse ferder. På første bilde vises "Jeg tror ikke på deg, Henrik"-turen der Åse var kaptein. Hun stoppet litt før land fordi Henrik sa øst, men Åse var jo på vei inn sundet mot Mocca. Og Henrik var sikkert bare ute etter å villede. På andre bilde vises Henriks elegant bom av hjemmehavn. På tredje bilde vises en minneverdig utflukt der Karl Thomas prøvde seg uten hjelp fra start til Molukken. Han snudde rett før havnen og kom seg velberget hjem uten varer. På fjerde bilde vises at han tross alt fikk hjelp på andre seilturer. På femte bilde vises en av Henriks ødeleggelsestokt. Karina startet idealistisk med å plassere fire folk i en båt. Henrik hadde kun en mann igjen og plasserte den som skipper og bestemte at båten skulle legge ut fra havn. Det ble en svimlende tur over land. Nå må det nevnes at Karina klarte å komme seg velberget til Bandar og hjem uten hjelp i turen etter. Det ble en morsom, men lang runde Voc!. Åse vant solid.
Factory Fun - Karina, Karl Thomas, Åse og Henrik
Åse og Henrik introduserte oss for Factory Fun. Her gjelder det å holde oversikten, være kjapp og kreativ. En maskin bygges opp på mer eller mindre planlagt vis. Varer produseres og brukes videre. Det var ikke alltid like lett å se hvordan maskindelen kunne gjøre nytte. Noen ganger ble det minuspoeng. Åses 11 minuspoeng var spillets minst. Karina fikk en hel del gjenbruk (se bildet) og vant med 101 poeng. Åse mente dette var rekord, men nybegynnerflaks. Dette er et spill vi må ha, konkluderte Karl Thomas tidlig i spillet.
Zug um Zug - Karina, Karl Thomas, Henrik og Åse
Åse (grønn) og Henrik (blå) introduserte oss for Zug um Zug (Ticket to ride). Henrik forklarte reglene og ble litt oppgitt når Karina (gul) skjønte at det var en litt avansert form for firkort. Karl Thomas (rød) blandet inn Svartepetter, holdt han nesten på å gi opp. Og det burde han kanskje gjort, - han tapte tross alt spillet. Vinneren ble Åse. Zug um Zug er egentlig et enkelt spill, men krever heldigvis litt hjerneaktivitet. Et morsomt spill å ha spilt, men det ga ikke de helt store utfordringene.
Through the Ages - Karl Thomas, Åse og Henrik
Henrik skulle egentlig bare vise spillet til Karl Thomas. Men de to var veldig enige i at de like gjerne kunne spille det. Så da Åse meldte seg inn og Karina ikke protesterte, så satte de i gang. Through the Ages er et spill etter hjertet til Karl Thomas. Sivilisasjonsbygging og optimalisering kombinert med masse regler og kort! I hans hode er kombinasjonen ideelt. Det var Civilization og Puerto Rico i ett. Ingen tvil om at spillet blir kjøpt så snart han finner et til fornuftig pris. Dessverre er det utsolgt fra forlaget.
Henrik raste fra de andre to som kjempet om andreplassen som Åse kapret i siste liten. Likevel var Karl Thomas strålende fornøyd med å ha spilt et så gjennomført og godt spill og lover økt motstand i neste gjennomspilling som forhåpentligvis blir snart. Karina grøsset når hun hørte at flere regler dukket opp etter en par timers spilling. Hun er mer tilhenger av spill med regler det går an å forklare på maksimum 15 minutter, - ikke regler som tar mer enn en halv time og det fortsetter å komme regler underveis.
Epleslang (passord)- Karina og Mathias
Vi satte opp spillet som i tidligere spill, men prøvde først å bruke en hund. Det viste seg å være bedre hvis vi kunne bruke to. Da er det mindre mulighet for å bli tatt siden man kan velge hvilken hund som skal flyttes. Det mest imponerende var at vi faktisk ikke fikk sendt noen hjem. Selv om det var på nære nippet en gang. En av Karinas rakkerunger stod i fare for å bli sett, men hunden jaget den vekk først. Da bonden hadde fått tak i tre stjålne epler, og vi bare hadde ett eple hver, fant Mathias ut at vi burde samarbeide. Da gikk det bedre, og Mathias klarte omsider å dra seieren i havn. Han hadde riktignok ikke lyst til å gi seg og ville spille videre.
Chinatown - Karina, Karl Thomas, Åse og Henrik
Chinatown er et handelsspill som ligner en krysning av Aquire og Bohnanza. Det er et morsomt og kjapt spill med masse interaksjon. Her kom Henrik vinnende ut. Karina og Karl Thomas trenger revansje.
Goa - Karina og Karl Thomas
Vi fikk låne Goa av Åse og Henrik og spilte det samme kveld. Forventningene var høye og de tyske reglene ble lest. Karina dominerte i første tideverv og skaffet seg alle typer plantasjer. I andre tideverv var det lite hun hadde lyst på og Karl Thomas dominerte. Goa er et spill som krever en del tenking for å få oversikt. Siden det var første gang vi spilte, tok det nok ekstra tid i forhold til hva det vil gjøre senere. Mye tenking innebærer en del venting og Karina syntes spillet egentlig ble litt kjedelig i lengden. Selve spillkonseptet imponerer. Det er mye forskjellig å satse på og alt henger sammen. Spesialisering gir mye poeng mot slutten, men i selve spillet må du passe på å ikke spesialisere deg for mye.
Skal vi sammenligne med noe vi har spilt før, må det være Puerto Rico. Spillet er nok enklere enn Puerto Rico, men flyten er dårligere. Dette kan kanskje skylles at vi har spilt Puerto Rico mye og Goa kun en gang. Goa bør få en sjanse til før vi gir det opp.
