Shear Panic!

Etter at vi begynte å blogge på brettspill.no, så har vi sett en del spennende spill der som vi kunne tenke oss. Lørdag 20. januar hentet vi en pakke på posten fra brettspill.no. Shear Panic så morsomt ut og dermed havnet det i bestillingen. Vi trodde også det kunne spilles med barna.

(Link til spillet på brettspill.no.)


Spillkveld: Lørdag 24. februar 2007 - Karina, Mathias, Marianne og Ivan

Karina presenterte Shear Panic! Og vi begynte å spille. Brikkene er utrolig søte. Mathias var svært ivrig, men allerede i andre åker, avsluttet de. Det ble rett og slett litt mye å tenke på i forhold til hva de å forholde seg til. I stedet kom Fluxx på bordet. Det passet bedre til konsentrasjonsnivået.


Spilldag: Søndag 18. februar 2007 - Karina, Karl Thomas og Ivan

Ivan er invitert til å jobbe i kjellerstuen. Den begynner virkelig å ta form nå. Men han kan jo brukes til andre ting også. Vi har tenkt å presentere Shear Panic på spillkvelden på lørdagen, så dermed burde vi ha det friskt i minne. Ivan ble raskt introdusert for spillet og det er en del å sette seg inn i. Ivan likte det ikke fordi det bygger for mye på å ødelegge for andre. Det er ikke bare om å gjøre å få sine egne fram, men å få de andre bak. Det er noe av det Karl Thomas liker best med spillet. Han synes det er et artig spill. Her må man tenke på hvor mange felt man vil flytte ledersauen, hvordan man selv få flest mulig poeng og hvordan man hindrer de andre i få mange poeng. Det ble et jevnt parti. Karina ledet med et poeng over Ivan og to poeng over Karl Thomas helt fram til siste poenggivning i siste åker. Da tok Ivan henne igjen, og Karl Thomas sakket bakut. Han hadde satset alt og tapte.


Spilldag: Lørdag 20. januar 2007 - Karina, Karl Thomas og Mathias

Vi prøvde å spille Shear Panic med barna, men oppdaget fort at det ikke var et barnespill. May Alise trakk seg tidlig. Dermed spilte vi tre spillere på firer'brettet. Shear Panic er et krevende spill som ser ganske uskyldig ut. Sjarmerende og morsomt. Artig fluff. At poengskåringen endrer seg er et morsomt pluss. Karina og Mathias satte seg inn i reglene. Vi prøvde å plassere våre sauer mest mulig strategisk bare for at alt skulle bli snudd på hodet i neste tur. Vi fulgte hverandre i poeng hele veien, men Mathias vant knepent.