(Link til spillet på brettspill.no)
Spillkveld: Lørdag 30. september 2006 - Karina, Marianne, Rebekka og Ivan
"Det er mulig vi bør ha en tidsbegrensning i dette spillet," sa Karina. "Ja, vi diskuterer ofte hvor vi skal sette. Det tar tid, men det er mulig at det å diskutere er noe av det vi synes er kjekt med å spille." Vi prøvde uten tidsbegrensninger og diskuterte mye underveis. På fjerde nivå var det kun nøytrale brikker og Ivan var den eneste som plasserte sin egen brikke på tredje nivå. Ivan påstod at det er en stor fordel å være først. Marianne var uenig, men ble i tvil når hun så at poenggivningen fulgte rekkefølgen på spillerne. Denne stillingen holdt seg helt til alle brikkene var plassert ut og den ekstra runden var gått. Da bestemte vi oss for å snu rekkefølgen. På slutten av spillet var stillingen mer jevnt, men rekkefølgen beholdt vi. "Spillet er mye mer forutsigbart å spille med to spillere," poengterte Marianne.
Lørdag 3. juni 2006 - Karina, Berit og Marianne
Marianne og Eirik tok med et lass spill til Mjøndalen der også vi var i Pinsen. Jentene fant fram Pueblo. Berit og Marianne bygde seg grundig opp i hvert sitt hjørne, mens Karina spredte seg litt overalt. Hun vant, men så kom nedrivningen der vi kunne fjerne en brikke i vår tur. Marianne og Karina skiftet på å gi hverandre ett enkelt poeng. Marianne slet med å få sin siste fjernet, - noe de to andre utnyttet. Berit vant nedrivningen. Marianne kom på andre både under oppbygningen og under nedrivningen. Nedrivningen gir et helt annet spill enn oppbygningen.
Spillkveld: lørdag 6. mai 2006 - Karina og Berit
Pueblo er spennende et spennende spill også som tomannsspill. Man må tenke annerledes med to spillere enn med fire. Berit gikk tidlig i høyden, - hun fant en god plass der det meste ble skjult bortsett fra en i tredje etasje. Imponerende mye ble skjult av de nøytrale brikkene, men Pueblo-mannen sanket bra med poeng på sin siste runde. Karina spilte rød og vant.
Lørdag 23. april 2006 - Karina, Karl Thomas, Marianne og Eirik
Vi inviterte oss på besøk til Marianne og Eirik fordi Karina hadde lyst til å forsøke Pueblo som hun visste de hadde kjøpt. Vel, kanskje ikke bare derfor. Uansett, Pueblo ble etter hvert dratt fram og plassert på et pizzabrett. Et pizzabrett viste seg å være svært smart fordi alle spillerne trengte å se spillet fra alle vinkler. Her legger vi på brikker i vår egen og i en nøytral farge. Det var om å gjøre å skjule sine egne brikker slik at de ikke kunne sees fra sidelinjene. Det viste seg å bli vanskelig. Karina gjorde det bra i starten, men etter hvert ble det vanskeligere å legge ut brikker. Marianne vant overlegent. Pueblo er et svært originalt, abstrakt spill som krever at man tenker annerledes enn i spill vi ellers spiller. Det var morsomt og bra med enkle regler. Ulempen er at skal man gjøre det virkelig bra, blir det mye tenking og dermed mye venting.
