Niagara ble "Spiel des Jahres" i 2005.
(Link til spillet på brettspill.no, spillskrinet.no og brettspillguiden.no.)
Spillkveld: Lørdag 24. februar 2007 - Berit, Bettina, Dagfinn, Marianne og Eirik
Det tok ikke mange rundene før Dagfinn mistet en kano (denne
ble siden kjøpt tilbake). De andre spilte litt mer forsiktig og unngikk den
store fossen. Eirik sneik seg ubemerket til å få fire like ganske tidlig i
spillet. Dette medførte at han vant ganske overlegent. De andre hadde ikke lyst
til å avslutte spillet så fort, så de fortsatte å spille. Det ble etter
hvert ganske mye action med risikabel kanoføring langs fossekanten, og både
Marianne og Dagfinn rakk å miste en kano før de avsluttet. Bettina kom på
andre plass, og runden etter ble de tre andre ferdige.
Spilldag: Lørdag 19. august 2006 - Karina, Karl Thomas og Berit
Det gikk ganske rolig for seg i første runde. Ingen ramlet utfor fossen. Karl Thomas som spilte Niagara for første gang, hentet lett hjem fire lilla edelstener. Det ble nesten for lett. Derfor lette Karina i reglene etter om kravet om fire like for å vinne, egentlig skulle være høyere med bare tre spillere. Da oppdaget hun at det kun skulle være syv av hver type edelstener med i spillet. Vi hadde ni. Med bare syv ville det bli lettere å sperre en spiller fra å få fire like. Vi måtte spille en gang til for å prøve spillet sånn det egentlig skulle spilles. Det ble vanskeligere. Berit (grønn) og Karl Thomas (grønn) sperret hverandre i lilla. Vi var mange ganger i fare for å fyke utfor fossen, men klarte oss bestandig. Karl Thomas ble frastjålet en edelsten. Karina (gul) spilte høyt og klarte å samle inn en av hver type. De andre hadde ikke fått med seg at hun lå an til å vinne, så de ble nok litt overrumplet. Niagara er egentlig et genialt spill som klarer å kombinere litt taktikk, med et morsomt konsept som også ser bra ut.
Spillkveld: Lørdag 29. juli 2006 - Karina, Berit, Marianne og Eirik
Niagara viste seg å være et annerledes spill. Brettet var originalt, - selve boksen ble lagt under brettet for å lage en foss. Her måtte vi tenke nytt og kortsiktig. Det ble mer tenking og strategi enn vi umiddelbart trodde. Målet var å samle edelstener, men faren var å stryke med i fossen. Hver runde bestod av fire enkle faser. I den siste dyttet vi runde sirkelflater inn øverst vannløpet slik at kanoene havnet nærmere fossen enn de hadde tenkt seg. Hvor rask vannet renner, avhenger av vær og hvor travelt spillerne har med å få kanoene i land. Litt originalt var også målet med spillet; for å vinne måtte man samle en edelsten av hver av de fem typene, fire like eller syv vilkårlige. Karina og Marianne ble ferdig i samme runde. Samme runde for Berit og Karina utfor fossen.
