Kinasjakk

Karina har lekt mye med Kinasjakk da hun var barn. Spillet ble spilt og kulene ble stablet i alle mulige varianter. Nå har hun tatt med seg sitt godt bevarte spill. Problemet var at hennes egne barn klarte å somle vekk en kule allerede første gang de lekte med det. Nå mangler det fire kuler.

Julen 2006 fikk Karina et nytt kinasjakk av Spillnissen.

  

(Link til spillet på brettspill.no og spillskrinet.no.)


Fredag 4. januar 2008 - Karina og Mathias

Mathias spilte litt Old Fox som han hadde funnet i en bok. Så fant han på et spill. Karina syntes det minnet om Kinasjakk. Og så fant hun det fram. Mathias var med. Karina vant.


Spilldag: Onsdag 27. desember 2006 - Karina, Berit og Marianne

Vi hadde lyst til å spille noe lett og fant fram kinasjakk. Som barn, spilte vi det mye og det ble et koselig gjensyn. Alle startet med å bygge fine baner ut fra eget bo. Banene lignet mistenkelig på barndommens baner. Gammel lærdom glemmes ikke. Denne gangen kom Karina (oransje) vinnende ut.

  

Etter en vanlig runde kinasjakk, prøvde vi Mariannes knipsevariant. Det var morsomt og tankelett.


Spilldag: Onsdag 27. desember 2006 - Karina, Karl Thomas, Dagfinn, Berit, Marianne og Eirik

Klokken ble mange og Eirik prøvde å få med seg alle hjem, men Marianne og hennes dådyrøyne overtalte ham til at alle skulle spille en runde knipse-kinasjakk. Det ble to runder. Det kombinerer fingerferdighet, men bittelitt taktikk og mye flaks. Det er morsomt og underholdende. Og har kort læringskurve. Dagfinn fant på at vi skulle snu brettet et hakk for hver kule vi fikk samle inn ut over vår egen. Karina vant første runde og Dagfinn andre.


Mandag 7. august 2006 - Karina, Mathias og Anne Maline

Vi ryddet i spillene under trappen da Anne Maline så et spill hun ikke hadde prøvd. Mathias mente han hadde prøvd det. Karina tipset dem en del underveis i spillet, men barna var flinke. Vi lagde lange hinderløyper som Mathias kalte det. Karina kalte det hoppebaner. Mathias var veldig opptatt av hvem som ledet og telte hvor mange felt hver manglet for å få flere inn. Vi spilte i fred og fordragelighet inntil Anne Maline ble irritert fordi Karina hele tiden hoppet over hennes kule. Det var da hun fant ut hun kunne flytte kulen, - og det førte til at alle ble ferdige i samme runde.