Reglene er svært enkle. De brune brikkene er angripere og skal ta kongen, mens de hvite brikkene skal forsvare den og beskytte kongen på sin ferd mot en av hjørnene. Alle brikkene kan gå så langt de vil i en retning og de tar ved å fange motstanderens brikke mellom to av sine egne. Unntaket er kongen som må omringes på fire kanter.
(Link til spillet på brettspill.no og til en utfyllende side om Hnefatafl.)
Spilldag: lørdag 4. mars 2006 - Karina og Karl Thomas
Vi spilte to spill. Først spilte Karina ute og deretter Karl Thomas ute. I begge tilfeller vant den som var inne. Vi må ha gått glipp av noe siden det var utrolig lett for den inne å få kongen sin til ett av hjørnene. Karl Thomas hadde en ide om hvordan ute kunne vinne, og insisterte på å få spille ute en gang til. Vi kan overhodet ikke dette spillet. Det er lettest å være inne og utnytte lukene som utespilleren åpner. Sånn sett kan spillet brukes når Karl Thomas skal bryne hodet sitt uten at Karina orker å gi masse motstand, - da spiller han ute. Han kjempet hardt og slaktet de hvite inntil det kun var fire igjen, men da klarte kongen å komme ned i nærheten av et hjørne på en slik måte at angriperne bare ble tatt når de nærmet seg. Igjen vant innespilleren. Siden det er så stor forskjell på fargene, vil da inne alltid vinne? Eller er det slik at hvis en spiller ute optimalt, så vil ute alltid vinne? Eller er det egentlig et balansert spill når to dyktige spillere møtes? En ting er sikkert, spilleren ute har ikke anledning til å gjøre mange feil, mens spilleren inne fort kan rette opp en feil eller to.
