Lost Cities

Det er blitt tradisjon å spille Lost Cities hjemme hos foreldrene til Karl Thomas. Spillet er et kortspill der man drar på oppdagelsesferd med eller uten ressurser og skårer poeng etter hvor mye man satser, hvor godt man samarbeider og hvor mye man har oppdaget. Spillet er i utgangspunkt et tomannsspill, men vi liker best firemanns-varianten som man kan spille når man har to sett.

Husregel: Vi spiller fire runder i stedet for tre slik at alle får begynt like mange ganger.

(Link til spillet på brettspill.no, spillskrinet.no og brettspillguiden.no.)


Fredag 5. oktober 2007 - Karina/Karl Thomas og Cecilie/Øyvind

Tradisjonen tro fant vi fram Lost Cities. Vi spilte to runder der vi vant hver vår. I første runde spilte vi bortimot jevnt i hvert spill, men Karina og Karl Thomas fikk litt mer i hvert. I andre spill ble det mer variasjon. I første spill fikk Karina og Karl Thomas full klaff med 192 poeng, men de påfølgende tre spillene gikk det dårlig. Øyvind og Cecilie vant med samlet 412 poeng som gir mer enn 100 i snitt.

  


Spilldag: Fredag 27. juli 2007 - Karina/Karl Thomas og Cecilie/Øyvind

Igjen fant Karl Thomas Lost Cities og ville spille. Og resten kunne jo ikke nekte ham det siden alle skulle dra hvert til sitt dagen etter.


Spilldag: Tirsdag 24. juli 2007 - Karina/Karl Thomas og Cecilie/Øyvind

Karl Thomas ville ha revansje. Og fikk det i første runde, men i andre vant Cecilie og Øyvind på tross av at Cecilie "aldri" fikk sånne hender.


Spilldag: Mandag 23. juli 2007 - Karina/Karl Thomas og Cecilie/Øyvind

Cecilie og Øyvind ble litt overgitte da Karl Thomas fant fram Lost Cities i Danmark. Men de ble veldig fornøyde da de vant.


Spilldag: Søndag 14. januar 2007 - Karina/Henrik og Karl Thomas/Åse

Vi dro til Kråkeslottet i Moss. Der møtte vi Åse og Henrik. Lost Cities er et kjapt lite spill. Barna løp til og fra så vi bestemte oss for å ta et kjapt spill alle fire. Åse og Henrik kjente ikke til firemannsvarianten. Karina og Karl Thomas synes den er bedre enn tomannsvarianten.


Fredag 14. juli 2006 - Karina/Øyvind og Karl Thomas/Cecilie

Karina var ikke så ivrig på å spille Lost Cities igjen. Men så fant vi på å bytte på lagene. Cecilie og Øyvind var litt usikre, - det kunne jo tenkes at vi ble sure hvis de ikke klarte å tide kodene våre. Vi fant ut at det var sikkert toveis, - vi måtte også tyde kodene deres. Det ble et veldig morsomt spill med mye show og latter. I en runde fikk Karina og Øyvind ingen oppdrag. I neste runde la de ut oppdrag i to farger, men la på i en tredje der de fikk alle kort fra to til ni. Karl Thomas slet med at Cecilie ikke skjønte hint. Til sist vant Karina og Øyvind. 


Onsdag 12. juli 2006 - Karina/Karl Thomas og Cecilie/Øyvind

Etter tre runder utbrøt Karl Thomas: "Nå har dere snart like mange poeng totalt som vi fikk i sist runde!" Karina og Karl Thomas skåret stort de første tre rundene; 135, 92 og 100 poeng, mens fjerde runde ble 16 minuspoeng. Cecilie og Øyvind skylte på at de ikke var på hjemmebane. Og var de ikke litt trøtte også? Deres 155 poeng var kanskje ikke så mye å skryte av. Cecilie startet kun med avtaler i siste runde.


Spilldag: torsdag 22. juni 2006 - Karina og Karl Thomas

Frustrerende. Karl Thomas fikk ingen oppdrag i starten. Karina fikk oppdrag i mange farger og endte hver gang med å legge ut i mange farger uten å kunne følge opp. Egentlig viste det seg at spillet er ganske kjedelig.


Tirsdag 16. mai  2006 - Karina, Karl Thomas, Dagfinn og Berit

Karina og Dagfinn slo Karl Thomas og Berit komfortabelt (med 50p og så 30p) i to partier.  Spillet var preget av stor ambisiøsitet, der begge lag gjerne startet fire ulike farger, og ved to tilfeller (en hver) hele fem farger. Dette gjorde at lagene ikke fikk så veldig mange poeng, men at spillene ble desto mer spennende. Berit viste en egen evne til å starte en ny farge like før slutten. Med godt samspill klarte faktisk Berit og Karl Thomas å få i mål etterslengeren den ene gangen også.


Fredag 14. april 2006 - Karina, Karl Thomas, Cecilie og Øyvind

Igjen var det duket for det tradisjonsrike Lost Cities spillet. Denne gangen var Øyvind og Cecilie nærmere seieren enn i de tidligere spillene denne påskeuka. De ledet til og med. Likevel stakk Karina og Karl Thomas igjen av med seieren, - to ganger.


Torsdag 13. april 2006 - Karina, Karl Thomas, Hildegunn og Ronald

Vi spilte Østlandet mot Vestlandet. Sist vant Ronald og Karina, så Vestlands-banden måtte få lov til å få revansj. Og det fikk de. De mente det skyldtes kløkt, mens Østlandet visste at det skyldtes at kortene deres kom i håpløs rekkefølge.


Tirsdag 11. april 2006 - Karina, Karl Thomas, Cecilie og Øyvind

Som vanlig spilte Øyvind og Cecilie mot Karina og Karl Thomas. Det eldste Hjelmervik-paret fikk dermed anledning for revansj. Dessverre tok de ikke vare på muligheten.


Lørdag 8. april 2006 - Karina, Karl Thomas, Cecilie og Øyvind

Det er morsomt å se mor og sønn terge hverandre når Lost Cities blir dratt fram. Begge er selvsagt fullt overbevist om at de vinner. Denne gangen var det ikke tvil om hvem som vant. Med en poengsum på mer enn tre ganger poengsummen til Cecilie og Øyvind, dro Karina og Karl Thomas av med seieren. Karl Thomas var generøs nok til å gi foreldrene muligheten for revansj. Det hjalp ikke. Den siste runden var svært overbevisende av Karina siden hun satt med 8 røde kort på hånd. Det hele resulterte i en 100 poeng seier til de yngre.


Spilldag: søndag 19. februar 2006 - Karina og Karl Thomas

Det er lenge siden vi har spilt tomannsvarianten. I første runde ble Karl Thomas ble oversvømt av oppdrag, mens det var mangelvare hos Karina. Første runde endte 58-54 til Karl Thomas. I andre runde satset Karl Thomas friskt på gult med tre oppdrag, men tapte 52 på den fargen og endte på -22 mot Karinas 31. I tredje runde kom de høye ut først, og Karina slet derfor med å få lange farger. Karl Thomas vant dermed med 40 mot 8. I fjerde og siste runde satset Karl Thomas alt og havnet på -14. Karina frustrerte over at svært mange av kortene kom rett etter at hun ikke kun legge dem ut. Hun endte på 14. Sammenlagt ble det 107-62 til Karina. Dette var utrolig lave summer, men til vårt forsvar må det sies at vi spilte på rekordkort tid.