Amun-Re er blant spillene vi kjøpte tirsdag 7. mars 2006 etter at vi så en annonse på finn.no. Allerede neste dag, prøvde vi ut spillet. Årsaken var rett og slett at det var det eneste spillet som ikke var pakket ned i ryggsekken da Karina tok toget hjem. Hun ønsket noe å lese og fant fram reglene til Amun-Re.
Vi har spilt en del Amun-Re på www.spielbyweb.no.
(Link til spillet på brettspill.no og spillskrinet.no.)
Tirsdag 18. desember 2007 - Karina, Karl Thomas, Kristian, Kristian og Henrik
I det eldre rike ofret Kristian den andre og Karina, mens resten stjal. Og i det nye byttet vi. Kristian den andre var helt nybegynner. Han og Henrik hang litt bak etter det eldre riket, men han kom på andre. Kristian den første vant.
Lørdag 4. november 2006 - Karl Thomas, Tormod og Tommy
Tommy imponerte. Han kom fattigslige fire poeng bak Karl Thomas. Og hadde han hatt råd til en byggestein i siste runde så hadde han vunnet med ett poeng (for da hadde de ikke delt største pyramide på vestsiden). De hadde begge godt over 40p. Tormod kom veldig skjevt ut i andre kongerike, så han kom et stykke bak. Akkurat det skal ikke mye til hvis en går inn i det nye kongerike uten noe særlig med penger.
Lørdag 21. oktober 2006 - Karina, Karl Thomas, Berit og Ivan
Berit syntes det var et passe langt og passe tungt spill. Det blir få lange tenkepauser så man slipper å sitte lenge å vente. Ivan syntes det var vanskelig å tenke poeng tidlig nok i spillet. Etter det gamle kongerike ledet Karina. Ved spillets slutt vant Karl Thomas med ett poeng over Karina, og to poeng over Ivan.
Lørdag 15. april 2006 - Karina, Karl Thomas, Leif Olav og Karl Trygve
Karina tok nok en seier i Amun-Re. Men heldigvis for resten, var den ikke like knusende som forrige gang. Karl Trygve gjorde noen geniale trekk i siste runde. Han presset arbeiderne sine hardt og fikk bygd svært mange pyramider på kort tid. Leif Olav og Karina ofret villig til Amun-Re, og klaget over Karl Trygve og Karl Thomas som til stadighet var egoistiske og plyndret fra solguden. Som seg hør og bør for tyver, tapte de. Hvorfor Karl Thomas likevel kom før Leif Olav, er en gåte. Karl Thomas liker fortsatt spillet selv om han har tapt to ganger på rad.
Søndag 9. april 2006 - Karina, Karl Thomas, Tormod og Leif Olav
Tormod: Det var greit, det. Leif Olav: Det var jo ikke direkte dårlig (dvs. bra). Tormod: Det var definitivt et av de bedre spillene jeg har spilt i år (sier lite). Leif Olav: Det gjelder forsåvidt for meg også hvis man ikke teller med rollespill. Karl Thomas: I stil minner det jo litt om Puerto Rico. Du skal bygge opp rikene dine for å gi mest mulig avkastning, men det er kanskje ikke like komplisert som Puerto Rico. Tormod: For å si det sånn; jeg vil ikke nekte hvis noen foreslår å spille det igjen. Karl Thomas ivrig: Så du vil spille en gang til nå? Tormod: Hmm. Jeg må stå opp halv syv i morgen tidlig for å ta meg av unger. Karina: Jeg vant, jo. Det må nesten nevnes. Karl Thomas: Ja, Karina vant. Jippi. Leif Olav: Og jeg slo Karl Thomas som var det viktigste. Karl Thomas: Det var veldig som du suste forbi meg på slutten. Leif Olav: Det var en lang strategi...
Uansett, vi prøvde spillet for første gang med fire spillere. Etter en grundig regelinnføring, satte vi i gang. I første runde ble det ofret mye til Amun Re, mens de fleste stjal i andre runde. Spillet fløt greit med lite døtid. Da vi avsluttet det gamle riket, var stillingen svært jevn. Under det nye riket, var noen riker svært attraktive, mens andre var dårlige. Her ble det heftigere budrunder. Noen satset høyt med en gang og skremte motspillerne vekk, mens andre prøvde å kapre billige områder og lokket samtidig flere budgivere. Karina var den enste som bygget to sett med pyramider, og Tormod stod for kveldens største ofring med sine 20 gull. Da poengene ble talt opp viste det seg at det ble stor spredning. Karina vant med 7 poeng. Vi nøyer oss med å si at de andre kom bak det.
Torsdag 16. mars 2006 - Karina, Karl Thomas og Morten
Da Karl Thomas oppdaget at Morten hadde lyst til å prøve Amun-Re, ble han straks invitert. Spillet var absolutt bedre med tre spillere enn med to, men fortsatt manglet det litt fres over budrundene. Det ble lite kniving. Vi slet litt med å vite hva som lønnet seg å satse på. I det gamle riket bygde Karl Thomas som en farao som ønsket å bli husket som mektig. Hans provinser hadde flest pyramider på begge sider av Nilen ved slutten av det gamle riket og han ledet derfor masse over de to andre. I det nye riket, hadde Karina svært lite penger. Hun satset på å bruke poengkortene for å bygge nær Nilen i Øvre Egypt, - disse fikk hun billig fordi de ikke inneholdt pyramider, men samtidig ga de lite penger. Morten overtok sterke provinser på begge sider av Nilen, bygget masse og fikk mektigste provins på begge sider av Nilen. Han tok nesten igjen forspranget til Karl Thomas som vant med ett lite poeng.
Torsdag 8. mars 2006 - Karina og Karl Thomas
Vi spilte et prøvespill bare for å forstå reglene. Spillet er bygd opp av to epoker: Det gamle og nye riket. Hver epoke består av tre runder. Og hver runde består av fem eller seks faser. Det hørtes mer komplisert ut enn det viste seg å være i praksis. Spillet fløt fint på tross av at vi måte lese i regelheftet underveis. Det gikk greit å komme inn i reglene. Vi bød på provinser. Vi kjøpte maktkort, bønder og mursteiner til å bygge pyramider. Vi ofret til guden Amun-Re som belønnet gavmildhet. Typisk Knizia er det forskjellige måter å få poeng og penger på. Pengene kan brukes til mye og du må alltid vurdere hva du vil satse på. Det blir dyrt å satse ensidig. Karl Thomas fikk bare maktkort som ga poeng, mens Karinas gjorde det enklere å få folk eller bygge pyramider. Kortene var ikke bare taktiske, men ga også forskjellige rabatter. Samtidig innfører kortene et flakselement som kanskje var litt unødvendig. Det ser ut til å være et godt spill for flere enn to, - da blir budrundene mer interessante.
