Vi inviterte Karinas foreldre dels fordi det er koselig å se dem, men også fordi vi trengte hjelp til å pusse opp kjelleren. Nå stod tapetsering og maling av kjellerstuen for tur. De kom lørdag og ble til søndag. Allerede søndag morgen vekket barna mormoren som sov i stuen. De rakk å se på barne-tv og spille noen spill før resten stod opp. Og inn i mellom oppussingen var det flere som fikk presset inn et spill og to. Vi spilte UNO, Skattejakten, Elfenland, Fire på rad og Magic. Flere av spillene ble spilt flere ganger med forskjellige personer.
UNO - Mathias, Anne Maline og Berit
"Det gikk skikkelig fint," sa Anne Maline. "Jeg vant, jeg vant, jeg vant!"
Skattejakten - Mathias, Anne Maline og Berit
Barna spilte sammen med mormoren før resten stod opp. "Jeg tror det var meg eller Mathias som vant," sa Anne Maline. Og Mathias var enig. De husket ikke helt, men de hadde det gøy.
Elfenland - Mathias, Anne Maline, May Alise og Berit
Mormoren fikk en utfordring. Hun skulle spille Elfenland med barna. May Alise ville bare ha enhjørninger. "Det gikk fint," mente Anne Maline, "men May Alise ødela. Hun ville ikke være med." Mormor prøvde å seile over et vann med bare en flåte. Mathias protesterte. Man trenger to flåter over et vann. Karina var uenig. Og de begynte å diskutere. Da sa Mathias: "Nei, jeg husker reglene. Det er jeg som har rett. Pappa leste reglene og han lærte meg dem først. Derfor kan jeg dem best." Karina skjønte hun ikke kom noen vei og gikk for å spørre Karl Thomas. Og Mathias hadde rett. Noe annet var vel ikke å forvente. Den gutten har klisterhjerne på alt han bestemmer seg for å huske.
Fire på rad - Karina og Mathias
Mathias hadde spilt med noen kamerater og vunnet hele tiden. Karina ville teste ham ut. Han var blitt god, men hun vant mest. "Du er skikkelig god," utbrøt han imponert. Og Karina syntes det var et fint kompliment. Han kunne si det uten å bli sur. Og han var ivrig på å spille mer. Vi spilte mange runder. Han var veldig stolt når han klarte å få fire på rad. Når Karina vant, fikk hun en av hans brikker og motsatt. Ifølge Mathias var spillet slutt når en gikk tom for brikker. Karina mente det ville ta ganske lang tid.
UNO - Karina, Mathias, Anne Maline og May Alise
"Jeg elsker dette spillet!" strålte Anne Maline. "Det er skikkelig kult." Det ble et langt spill. Karina ble først ferdig. May Alise lå lenge an til å bli ferdig lenge, men hun hadde nesten bare blå og ingen av de andre hadde blå. Anne Maline hadde masse gult. Alle tre måtte trekke mye, men ingen ble sure. May Alise begynte med skjulte kort, men etter hvert spilte hun med åpne kort. Merkelig nok ble spillet likevel ferdig før tålmodigheten.
Magic - Karl Thomas og Mathias
"Han vant lett," sa Mathias. "Nei, jeg vant ikke lett," mente Karl Thomas. "Jeg hadde bare 8 igjen." "Ja, det var etter mitt stygge angrep." Karl Thomas prøvde en ny grønn og hvit stokk. Mathias spilte med sin egen grønne og hvite stokk. Mathias påpekte at stokkene hadde mange av de samme kortene, men det var de kortene som var ulike som avgjorde spillet. Neste gang må de bytte stokker.
UNO - Anne Maline
Det var litt søtt å se på når Anne Maline satt og spilte for seg selv. Hun er veldig glad i det spillet. Hun spilte med for to stykker, spilte ut, la ned kortene til den ene spilleren, plukket opp de andre kortene, spilte ut og slik holdt på.