Karl Thomas spilte Elfenland med Mathias og Anne Maline. Looping Louie ble spilt en del. Deretter spilte vi Elfenland igjen. På kvelden prøvde vi Halli Galli og Tsuro.
Elfenland - Karina, Karl Thomas, Eirik og Berit
Karl Thomas hadde lyst til å spille Elfenland med noen voksne og klarte å overtale noen mer eller mindre frivillige. Eirik (grønn) imponerte med å være innom ni byer i samme runde. Han klarte å være innom samtlige 20 byer i løpet av spillet. Det klarte Karina også så vidt. Elfenland krever litt konsentrasjon, - noe det ble lite av i denne runden da noen barn også krevde litt oppmerksomhet. Men ellers er Elfenland et glimrende spill for voksne også. Man må være villig til å endre planene sine og ikke kjøre solo bestandig.
Looping Louie - Mange
Moro. Svært moro. Vi oppdaget at det gikk over fra tilfeldigheter til iskald beregning etter hvert. Et spill der det ikke lønner seg å koble ut et eneste øyeblikk. Sprøtt og underholdende. Dessuten går rundene så kjapt at vi kan jo spille en til, og en til, og en til, og...
Elfenland - Karl Thomas, Mathias og Anne Maline
Karl Thomas lærte Mathias og Anne Maline Elfenland. De spilte en forenklet variant med åpne reisekort og trasportbrikker, og dessuten uten hindringer. Ungene trengte litt hjelp til å optimalisere rutene sine men klarte seg stort sett bra. Mathias og Karl Thomas samlet 19 av 20 brikker, mens Anne Maline samlet 18 etter å ha ledet gjennom hele spillet. Mathias og Karl Thomas delte derfor seieren.
Spillet har enkle regler og kan greit spilles av seksåringer, men selve optimaliseringen av rutevalg kan bli for komplisert.
Halli Galli - Karina og Karl Thomas
"Skal vi prøve Halli Galli?" spurte Karl Thomas. "Greit," sa Karina litt overrasket. Halli Galli er ikke det første spillet hun ville valgt å spille etter at ungene er lagt. "Da får du i det minste lære reglene." "Jeg tror jeg kan reglene," svarte han. Det ble et kort spill. Karina kom først nesten hver gang. Etter at vi hadde vært gjennom bunken en gang, stoppet vi. Spillet er nok midt i blinken for Anne Maline, men det er litt kjedelig å spille bare to voksne.
Tsuro - Karina og Karl Thomas
Vi prøvde Tsuro for første gang. Det ble tre spill i alt. I den første skjønte vi ikke helt hva det gikk ut på, men Karina vant. I løpet av andre spill fant begge på noen taktikker, men uten å fortelle dem til den andre. Karl Thomas hadde håpet at Karina ikke var begynt å spille taktisk, men han tok feil. Hun vant. I det tredje spillet lurte Karina seg inn i sin egen felle og Karl Thomas avskar henne kjapt slik at han vant. Tsuro er et stilig spill. Ganske kjapt, men likevel krevende. Man må sørge for å ha fluktruter selv, men samtidig begrense den andre. Vi trodde det skulle ligne mye på Metro, men ble overrasket over hvor annerledes og mye bedre det var.
