Vi har spilt mye med våre barn

Spill med små barn

Vi har spilt mye med våre barn. Og vi begynte tidlig. Det er ingen grunn til å vente med å spille til barnet kan snakke. Den skal tidlig krøkes som god brettspiller skal bli.

Skal et spill spilles med små barn (dvs. under fire år) bør det:

være solid og tåle en støyt.
ha store brikker som ikke setter seg fast i halsen når de blir undersøkt
helst ikke ha dårlige pappbrikker som løser seg opp eller lett brettes når de blir undersøkt
ha svært enkle regler
gå fort å spille

Det finnes mange barnespill på markedet, men mye av det er rett og slett dårlig. For at dere skal slippe å gå i mange av de samme fellene som oss, har vi lyst til å dele noen av våre gode erfaringer.

Tänka, Klossmajor og andre stable-klosser-spill har solide brikker. I Tänka er terningen dessuten ekstra stor.

Våre kjære små synes det er gøyere å rive enn å bygge. Å sette opp tårnet før man kan begynne å spille, blir som å sloss mot vinden. Da kommer man aldri i gang. I stedet kan man leke med brikkene. Vi har bygd mange tårn bare for å se hvor høyt vi kan bygge før det raser.

Typisk for slike spill er at terningen skal avgjøre hvilken kloss som skal fjernes. Hva med å snu på det? I stedet kan man terningen få avgjøre hvilken kloss man skal bygge på tårnet. På den måten lærer barna at de forskjellige sidene på terningen hører sammen med forskjellige klosser. Det er et viktig skritt i utviklingen av en brettspiller.

Det vi kanskje har spilt mest med små barn, er Fargerally. Først må bilene fylles med passasjerer, - det synes barna er gøy og fingerferdigheten som kreves, er uunnværlig for en brettspiller. Deretter kjøres bilene rundt på en bane, - hvor langt avhenger av hva fargeterningen viser.

Både passasjerene og bilene er av tre, men brettet er av papp og har sett bedre dager. Men med en god posjon teip, klarte det å overleve tredje ungen. Det mest utrolige er at vi fortsatt har alle passasjerene.

Tog på Sporet faller litt i samme kategori som Fargerally. Her kjøres passasjerene rundt i et tog og leter etter bagasjen sin.

Reglene er litt vanskelige, men det går fint an å leke med dette spillet.

Et annet spill vi har spilt mye er Bamse og vennene hans. Dette er faktisk et spill av Reiner Knizia, men vi ser ikke det helt geniale med spillet. Det fungerer egentlig som vanlig lotto. Uvisst av hvilken årsak har det likevel falt i smak hos barna. Og det er det som er hele poenget med spill.

Et hvilket som helst lottospill fungerer, hvis det faller i smak. Hos oss har Jul i Skomakergata også blitt spilt mye.

Looping Louie er genialt for både voksne og barn. Så snart barna har kommet over stadiet der de skal krabbe på alt og putter alt i munnen, er dette en sikker vinner. Det er rett og slett morsomt. Looping Louie

Mektige Skjærer er et pent og enkelt spill med skjærer og skatter av tre. Brettet er av solid papp og man bruker fargeterning. Barna lærer fort at ringene er bedre enn eplene. De minste skjønner nok ikke hvordan man flytter skjærene, men en fireåring klarer det fint. Imens kan de yngre få hygge seg med å stable skattene sine.

Moromix har overlevd siden vår barndom, - og det er et godt tegn. Barna synes det er morsomt å bygge mennesker og ler hjertelig av tåpelige kombinasjoner. Ulempene med spillet er at brikkene er av papp som lett kan brettes og svelle opp i vann. Dessuten blir brikkene ofte borte. Det siste er årsaken til at Moromix er spilt lite her i huset.

Memo-spill kan også falle i smak. Her har motivene mye å si. Motivene må forestille noe barnet liker og det må ikke være for like motiver.

Vi har laget en egen variant som er litt lettere og som ikke kan rotes til når minstemann plutselig har lyst til det. Litt av hensikten i vanlig memo er at kortene skal beholde sin opprinnelige plass og det er noen ganger veldig vanskelig. Vi deler kortene i like mange bunker som spillere. Første mann tar det øverste kortet og legger ut på gulvet (vi sitter som regel på gulvet og spiller). Andre ser på sitt øverste kort. Dersom det passer med et kort på gulvet, får spilleren begge kortene. Hvis ikke, legges kortet ut på bordet. Og slik fortsetter vi til alle bunkene er tomme.

Safari er stilig. Det har vi spilt mye og det er av god kvalitet. Brikker i tre. Og busker av plast som dyrene kan skjules i. Buskene er nesten det morsomste ved spillet. Her har vi en regel om at hvis man har det dyret man lander ved, kan man gi det til en som ikke har det. Da går spillet fortere. Det er dessuten morsomt å leke med Safari-dyrene. Safari

Banana Express er morsomt. Mye underholdning. Barna liker de forskjellige løypene som apene kan ta.

Vi brukte ikke kortene da barna var mindre. Da bare flyttet vi rundt på apeøya og prøvde å havne i bananbåten.

På Bondegården har små pappbrikker, - de kan forresten byttes ut med duplo-dyr. Dette er et flott spill for småbarn så snart barna slutter å putte ting i munnen. Vi har hatt mye moro med dette spillet! Og kan sterkt anbefale det.

Vi pleier å spille en samarbeidsvariant der det er om å gjøre å få samlet alle dyrene før solen går ned, - det er ikke så farlig hvem som har flest dyr. Dessuten kan vi gi gjerder til andre hvis vi selv har nok. Et bra spill som vi har spilt mye. Det er lett å introdusere for barn som ikke er så vant med spill.

Endelig har vi Twister. Det er gøy. Med de minste skiller vi ikke mellom høyre og venstre, og da klarer barna seg fint selv i konkurranse mot voksne. Det de taper på i størrelse, tar de igjen i smidighet.

Undervurder aldri et barn i spill! Og særlig ikke i Twister!