I følge wikipedia ble Reiner Knizia født i 1957 i Tyskland. Han utviklet sitt første spill da han var seks år gammel og tok en doktorgrad i matematikk. De to første spillene han utga var Gold Digger og Digging, som ble utgitt i 1990. Han har nå drømmejobben som spillutvikler på fulltid og har bodd i England siden 1993. Totalt har han utviklet langt over 200 spill, skrives det, men vi tror det er litt juks. Riktignok har han utviklet svært mange spill, men et spill er strengt tatt samme spill når det utgis på forskjellige språk.

Kinzia har sin egen webside med oversikt over alle hans spill, samt priser og regelvarianter. Der kan du også finne oppskriften på et Kniziathon (en turnering med Knizia spill).

Vi har samlet en del Knizia spill de siste årene, - i alle fall over 5% av alle han har utgitt. De har ofte enkel mekanikk, men krever tankearbeid. Fluffen virker noen ganger litt påklistret, men såvidt vi har forstått lager Knizia spillet først og så finner han ut hva det skal handle om etterpå.

1. Amun-Re, - et pent spill om pyramidebygging i Egypt. Amun-Re er ikke et spill man kan servere nybegynnere, men det er et ypperlig spill for spillere med litt taktisk sans. For hva lønner det seg egentlig å satse på? Arbeidere? Pyramidebygging? Poengkort? Ofring til guden Amun-Re? En kombinasjon tilpasset områdene man får tak i og motspillernes strategier, er nok det beste.

2. Bamse og vennene hans, - dette er faktisk et barnespill. Kanskje godeste herr Knizia var lei tankearbeidet og bare ville lage noe lett? Eller kanskje han oppdaget en ny kundegruppe? Uansett, Knizia har ikke glemt barnet i seg. Dette spillet er barnevennlig og godt brukt her i huset.

3. Carcassonne: The castle, - her har Knizia samarbeidet med Carcassonne-guruen Klaus-Jürgen Wrede om å lage et fint tomannsspill. Spillet har en del fellestrekk med de andre Carcassonne-spillene, men det er lagt inn noen ekstra finesser. Her skal spillerne både legge brikker i borgen slik at de skårer poeng, men samtidig er det smart å planlegge så man får riktig antall poeng til å lande på riktige felt på poengstigen.

4. Euphrat & Tigris, - et vakkert og krevende spill. Det tar litt tid å sette seg inn i og man serverer det ikke til nybegynnere. Men flyten og mekanikken i spillet er flott. Her kjemper ledere (hver spiller har fire ledere) om makten i området mellom elvene Euphrat og Tigris. Her er det lederen med minst poeng som teller til sist og det krever et balansert spill.

5. Ingenious, - dette spillet er ganske enkelt genialt. Reglene er så enkle at selv nybegynnere klarer det. Man kommer kjapt inn i spillet; trekk en brikke og legg den ut. Som i Euphrat & Tigris er det fargen med minst som poeng, som teller til slutt, og det krever et balansert spill. Spillet er abstrakt.

6. Kingdoms, - et raskt og enkelt spill. Spillerne legger ut byer i forskjellig størrelse på et brett. Deretter er det om å gjøre å få mest poeng i rader med sine byer og minst mulig poeng på motstandernes rader. Poengene symboliseres av ting du gjerne vil ha i riket ditt (f.eks. vindmøller) og ting du ikke vil ha (f.eks. drager). Et helt greit fillerspill.

7. King's Gate, - et raskt spill. Fluffen virker kanskje litt påklistret, men spillet er bra. Her gjelder det å omringe viktige deler av byen som legges ut etterhvert. Et av triksene er å legge brikkene slik at de kan brukes flere ganger. Vinneren vinner kongens gunst. Spillet blir mindre kaotisk med bare to spillere, og derfor liker vi kanskje den varianten best.

8. Loco!, - et søtt, lite kortspill uten fluff. Her gjelder det å gamble, planlegge og ødelegge. Loco! er et enkelt spill som tar svært kort tid og nybegynnere fint klarer. Det er dessuten et utmerket fillerspill.

9. Lost Cities, - et kortspill som vi synes er best med fire spillere. Fluffen er kanskje litt påklistret, men spillet har bydd på mye moro her i huset.

10. Medici, - et spill som krever iskald beregning og litt flaks. Medici er ikke tungt og jo flere spillere jo bedre. Medici er et enkelt og morsomt handelsspill. Auksjonene går fort, og det er ganske vesentlig i auksjonsspill. Det er definitivt det enkleste auksjonsspillet vi har vært borti.

11. Samurai, - typisk Knizia. Spillet går fort og reglene er enkle, men skåringssystemet er vanskeligere. Poengene er enkle å telle opp, men det er mye å tenke på for å vinne. Spillerne kjemper om innflytelse i byene i Japan. Prester, adelsmenn og risbønder prøver alle å få innpass. Og det gjelder å satse balansert akkurat som i Euphrat & Tigris og Ingenious. Samurai kan minne litt om King's Gate, men er mye kulere.

12. Wapi, - Wapi er indiansk og betyr heldig. Og det passer med vår erfaring. Her er det bare hell som teller. Wapi er bare hakket mer komplisert enn lotto. Det ser bra ut, men med mindre vi har misforstått noe vesentlig, er det rett og slett kjedelig. Det sier litt når fireåringen vår har vunnet spillet når vi prøvde å gjøre vårt beste.

Ja, det er faktisk de Knizia-spillene vi har, - hvis ikke vi har glemt noen. Her på brettspill.no er det mange flere Knizia-spill enn i spillboden hjemme hos oss. Men det kan tenkes at det jevnes litt mer ut i fremtiden...

PS: Publisert her 22. februar 2007.

Amun-Re

Bamse og vennene hans

Carcassonne the Castle

Ingenious

Kingdoms

Loco

Lost Cities

Medici

Wapi