Vi skulle med toget til Geilo uten barn, dvs. fire timers reise inkludert en times venting på togbytte i Drammen. Noe måtte vi jo ta med som underholdning. Gjerne et spill eller to.

Dermed ble Oceania, reiseutgaven av Settlers og Caesar & Cleopatra pakket ned i sekken. Disse tre spillene kan spilles med to spillere og de ligner lite på hverandre.

I noen ukomfortable stoler på en kald togstasjon i Drammen satte vi oss godt til rette med Settlers. Reiseutgaven er fin til sånt. Vi koste oss. Og de rundt oss, kjedet seg. I etterkant har vi lurt på hvorfor vi ikke inviterte noen av dem til å spille med oss. Det hadde vært kjekt med flere spillere. Men sannsynligvis hadde vi ikke rukket å spille ferdig før toget kom hvis vi skulle introdusere Settlers for noen nye spillere. Og dessuten tror jeg ingen hadde våget å bli med. Det er nok like greit å bruke eksemplets makt. Alle måtte jo følge med på spillingen vår, - det var jo ikke så mye annet å bedrive tiden med.

Etter at vi hadde satt oss på toget, dro vi fram Oceania og spilte to spill. Igjen fikk medreisende det med seg. Og forhåpentligvis skjønte noen av dem at det er mulig å hygge seg med brettspill. Selv om man er voksen. Og uten å være nerder.

Eller kanskje ikke. Kort tid etter fant vi fram et tyngre faghefte og satte oss til å diskutere betingede fordelingsfunksjoner, sannsynlighetstetthetsfunksjoner og andre nerdeting.

Jaja, om ikke medpassasjerene fikk med seg budskapet, så kjedet i alle fall ikke vi oss på reisen.