Looping Louie

Vi begynte med Looping Louie. Det falt raskt i smak hos alle. Et ordentlig barnespill som fenger voksne. Looping Louie ble sendt på elleville turer. Det merkelige er at alle automatisk stiller opp kyllingene sine slik at de er klare til neste runde. Sånt blir det mange, mange runder av. Og mye latter.

Vi kjøpte Looping Louie til jul til vår yngste datter. Og la oss si det sånn: Vi har ikke angret på kjøpet.

De som hadde sansen for årstall blant oss, spilte Alle tiders spill. Første spill ble en kjapp hjemmeseier til Karl Thomas. Andre spill ble mer langvarig. En arg motstander snublet og mistet sine sårt tilkjempede kort rett før målstreken. En annen motstander imponerte i sport. Han klarte årstallet på Grete Waitz sin VM-seier og på tiåret jentuttens OL-gull. Dermed kunne han innkassere seieren.

Vi har forresten en husregel. Egentlig skal man kun tippe i hvilket tidsrom et eller annet finner sted. Vi har tilføyd at dersom man klarer det nøyaktige årstallet, sikrer man seg kortet ved å legge det direkte under tidslinjen.

Tidligere på dagen hadde vi hentet en spennende pakke på posten. Vi hadde nemlig bestilt en rekke spill fra brettspill.no. I pakken lå blant annet Khet.

Khet er helt ulikt noe annet spill som vi har. Det er ikke alltid like lett å se hvor laserstrålen ender. Og enda mindre å forutse hva motstanderen kan gjøre i neste trekk. Siden barna ikke var lagt og stua var full av folk, kom nok ikke Khet til sin rett. Dette spillet krever konsentrasjon. Denne gangen kom angrepene overraskende for begge spillerne.

Tsuro er et genialt spill. Vi kjøpte det til jul og var litt usikre på hva vi egentlig kjøpte. Men vi er kjempefornøyde. Tsuro er like artig med to som med flere spillere, - det blir bare forskjellige spill. At man kan velge startposisjon, gir også store variasjoner.

Fem spillere startet friskt fra hver sin kant. Bare for å møtes på midten. Her var det om å gjøre å være den mest utspekulerte for å sende de andre ut. Deretter handlet det om å overleve på restene.

Akrobatene

Akrobatene er et spill vi har laget selv. Det går kort å greit ut på å stable akrobater slik at man selv skårer flest poeng. Spillet ble presentert på en spillkveld i fjor og vi har siden forsøkt å utgi det.

Nylig har vi tilført en ny måte å skåre poeng på, og vi hadde derfor lyst til prøve det ut på en spillkveld. Det falt i smak. Og spillerne så ut til å hygge seg.

Klatretreet og Epleslang

Spillerne hadde lyst til å prøve flere spill vi har lagd selv. Og vi viste dem Klatretreet og Epleslang.

Klatretreet er et lite og kort spill som faktisk er resultatet av en drøm. Her gjelder det å klatre opp i et tre slik at man plasserer seg mest mulig strategisk. Første gangen man spiller det, tror man det handler mest om flaks. Plutselig vinner den ene slik som denne gangen.

Epleslang tar lengre tid. Her prøver en gjeng rampunger å snike seg gjennom gjerdet og inn i eplehagen til en gammel gubbe og hundene hans. De fristende trærne er målet. Denne gangen gikk de fleste rampungene samlet inn gjennom det samme hullet. Deretter kom hundene springende. De ble lenge mens rampungene flyktet opp i nærmeste tre og satt der og dinglet med beina til det var trygt å komme ned igjen. Imens var andre deler av hagen trygge.

Boggle

Boggle er alltid morsomt. Særlig hvis spillerne dikter ord og prøver å forsvare dem etterpå. Fra nå av bør vi for eksempel begynne å bruke ordet spagir. Det er et gir man kan sette inn for å spa mer effektivt.

Boggle har vi hatt lenge. Og vi har spilt det mye. Det har falt i smak både hos brettspillere og folk som tror at brettspill bare er ludo og scrabble. Men det har nok mye å si hvordan man spiller det. Man må våge å eksperimentere litt med ord...

Bohnanza

Bohnanza slår an. Hele konseptet er morsomt. Bønnebonder som dyrker morsomme bønner. Reglene er enkle og man kommer raskt inn i det. Snart sitter man og krangler om blå bønner, røde bønner og sorte bønner, nei, sortøye bønner. Selv folk som ser uskyldige ut ved første øyekast, viser seg å være harde forhandlere når Bohnanza tas fram. Sånt blir det moro av.

Og forresten, man kjøper seg ikke goodwill ved å gi fra seg bønner. Det fikk vi et illustrerende eksempel på.

Super 5

Super 5 minner egentlig om UNO med livholdere. Og livholderne gir litt ekstra til spillet. Spesielt morsomt er det når man får trykke andres liv ned, - kanskje særlig ektefellens:

- Kan jeg få den ære, kjære?

- Selvsagt, kjære?

Squiiiis!