| På ferjen
spilte vi Svarteper og Vri 8 med
barna. Begge er veldige greie å spille med barn. Nå får til og med
fireåringen dem til uten altfor mye hjelp. Begge er dessuten lett å ta
med seg og lett å dra fram nesten hvor som helst. Siste runden i
Svarteper spilte vi med at vi kunne velge hvem vi ville trekke fra. Det
fungerte greit, men spillet tok noe lengre tid. |
 |
| Målet med
turen var Kråkeslottet som er et innendørs lekeland. Der møtte vi Åse
og Henrik. Planen var at barna skulle leke mens vi spilte spill. Ingen
dum ide. Dessverre fant vi først ikke noe ledig bord, så vi spilte
litt på gulvet før vi fikk et bord. |
 |
| Svartedauen
var nok dagens spillhøydepunkt for oss. Vi fikk nemlig prøve
prototypen til Åse og Henrik mens vi var på Kråkeslottet. Etter vår
mening har Åse og Henrik klart å lage et flott spill. Mekanikken er
enkel, men det er likevel mye å tenke på. Man kommer kjapt inn i
spillet og det flyter bra. Fluffen passer veldig godt. I noen spill
virker fluffen litt kunstig og påklistret bare for å ha en fluff, men
her henger fluffen veldig fint sammen med spillmekanikken. De har
dessuten gjort en flott jobb med designen av prototypen. Den er rett og
slett flott.
Vi spilte tre runder med tre spillere. I første spill var det
overraskende få rotter, påstod Henrik. Dermed ble spillet forlenget,
men Karina og Karl Thomas ble likevel begeistret for spillet. Og var
underholdt hele veien. Karl Thomas vant. I andre spill var det mer pest
og plager og spillet gikk kjappere. Da vant Karina. Hun hadde ingen
roller på slutten. I siste spill forsøkte hun derfor å klare seg uten
roller. Og også da vant hun.
For oss var det spennende å prøve et spill som ikke er gitt ut. Og
det er ingen tvil; dette spillet kommer vi til å kjøpe!
|
|
| Tsuro
er et flott filler-spill. Det tar ikke lang tid og byr likevel på
utfordringer. Mens noen sprang rundt og lekte, kunne andre spille. Karl
Thomas imponerte med å bli sendt i veggen av Henrik allerede i andre
runde. De andre tre holdt ut lenge. Her gjelder det å avskjære de
andre og selv kapre de største områdene for å kunne holde ut lengst. |
 |
| Lost
Cities er et kjapt lite spill. Barna løp til og fra så vi
bestemte oss for å ta et kjapt spill alle fire. Vi synes
firemannsvarianten er morsommere enn å spille bare to. Så vi bare måtte
vise den til Åse og Henrik. |
 |
| La
Strada tar ikke lang tid. Det inneholder en del brikker, så vi
var litt spente på om det var mulig å spille på et lekeland, men det
gikk fint. Det var da vi angret litt på at vi ikke hadde våget ta med
1830. Vi tror det er en stor fordel å begynne i La Strada. Karina
begynte og vant. Men alle var enige om at spillet var mye bedre med tre
enn med to spillere. |
 |
| Da det ikke var
lenge igjen til stengetid, var det blitt ganske tomt i det store
lekesystemet. Og derfor bestemte vi oss for å leke sisten hele gjengen.
Dermed dro vi både svette og fornøyde hjem etter en vellykket dag. |
 |
|
Kvelden ble avsluttet hjemme hos oss selv med å spillteste Moteverdenen.
Det er et lite spill som har surret rundt i hodet på Karl Thomas siden
før jul. Spillerne leker designere og harselerer med trender som kommer
og går. Siden det var første gjennomspilling av konseptet, var reglene
litt løse. Men spillet går kjapt og flyter greit, selv om en del
gjenstår på et ferdig konsept.
|