Vi kan like gjerne innrømme det: Vi er avhengige. Sterkt avhengige.

Får vi besøk, drar vi fram et spill. Når vi kjeder oss, drar vi fram et spill. Når vi skal gjøre noe sammen med barna, drar vi fram et spill. Trenger vi lokkemat for å få noen på besøk, lokker vi med spill.

Vi har prøvd noen få ganger å si til hverandre før vi får besøk, at denne gangen skal vi ikke foreslå et spill. Hva i all verden skal vi da gjøre mens vi har besøk? Sitte og se dumt på hverandre? Stable sammen noen ord som klosser i et Tänka-bygg bare for å se at samtalen raser når siste biten fjernes nederst? 

Og når besøket foreslår at vi skal spille, ja, da tumler spillforslagene ut av oss, som om trykket i køen var stor.

Nei, takke seg til et spill eller tre. Da flyter samtalene fint. Og stemningen løsner!

Bilde: Tänka