Er det mulig å gå lei brettspill

Er det mulig å gå lei brettspill?

Som vanlig, kom min mann med en haug spill under armen. Han bærer mer spill en ved på denne måten. Selv om det er kaldt og vi bør fyre. I dag har vi besøk av min bror. Og det betyr en mulighet til å spille med tre spillere.

Smilet og forventningen hans har jeg sett før. Vanligvis deler jeg den. Og jeg visste hva som kom:

"Hvilket spill vil du spille?"

Jeg så gjennom haugen på armen: Aquire, Anno 1503, Goa, Metro, Munchkin... Jeg sukket. Vangligvis ville jeg med glede plukket ut et spill. Denne gangen sukket jeg. Et sukk for hvert spill. Høye sukk. Ille. Jeg kjente meg ikke igjen.

Men fakta er at vi har spilt mange spill i romjulen. Svært mange. Så mange at jeg faktisk har gått lei. Trodde ikke det var mulig å gå lei. Spillene er bra. Noen er morsomme. Andre tidkrevende. Noen krevende. Andre raske. Noen er for barn. Andre fungerer best med oss voksne barn. Kvaliteten på spillene er høy. Og jeg liker spill. Vanligvis. I dag var jeg bare lei. Helt lei. Uvant.

I dag har vi spilt Coda, Mølle, Pirates CGS, Looping Louie, Sequence for kids, Betrayal at House on the Hill og Star Munchkin. Nå finner de fram Tsuro. Et genialt spill. Enkelt og krevende. En av mine favoritter.

Men jeg tror jeg står over. Jeg tror jeg må være syk. Vi har da bare spilt 36 spill siden lille juleaften. Jeg burde tålt mer.

Bilde: Karina begravet under spillene vi fant liggende rundt omkring i stua.

Karina

PS: Publisert her 31.12.2006.