Gledelig romjul (Kuhhandel, Looping Louie, Tsuro og Elfenland)

Siden vi visste at Spillnissen hadde lagt flere spill under juletreet i år, gledet vi oss kanskje litt ekstra til jul i år. Her er noen av romjulens høydepunkter:
Kuhhandel

Etter at gavene var pakket opp, måtte de prøves ut. En av fordelene med tidlig julemiddag er at man faktisk rekker mer enn å pakke ut gaver. Julekveldens underholding ble Kuhhandel. Og med feststemte deltagere ble det et morsomt spill.

Dagfinn viste seg å være den fødte auksjonarius. Han kunne når som helst solgt en skabbete firfirsle til damen med hestehalen, damen med det skarpe blikket eller mannen med den sorte skjorten. Det var ikke måte på hvilke fordeler han klarte å dra fram ved sine produkter. Marianne bygde seg opp en formue i skjul som hun klasket i bordet for å få en simpel gås av Karl Thomas. Slik fikk han nok penger til å lure både Karina og Dagfinn. Dermed vant han.

Kuhhandel 

Looping Louie

Looping Louie var Spillnissens joker i år. Det gikk rett hjem hos store og små. Det første som møtte oss var en haug med klistremerker og et umontert spill. Og så manglet det batterier. Men da Louie endelig fikk gjøre det han er best på - nemlig å loope uhemmet - var gleden stor. Barna ble knakende gode allerede på juleaften. Det er to innstillinger på springbrettene. Den ene er for voksne og den andre for barn. I løpet av kvelden trente barna så mye at vi krevet at de måtte bruke voksen-innstillingen.

Et sprøtt og morsomt spill som faktisk handler om mye mer enn flaks. 

 Looping Louie

Tsuro

I første gjennomspilling skjønte vi ikke helt hva Tsuro gikk ut på, men Karina vant. I løpet av andre spill fant begge noen taktikker, men uten å fortelle dem til den andre. Karl Thomas hadde håpet at Karina ikke hadde begynt å spille taktisk, men han tok feil. Hun vant. I det tredje spillet lurte Karina seg inn i sin egen felle og Karl Thomas avskar henne kjapt slik at han vant.

Tsuro er et stilig spill. Ganske kjapt, men likevel krevende. Man må sørge for å ha fluktruter selv, men samtidig begrense den andre. Vi trodde det skulle ligne mye på Metro, men ble overrasket over hvor annerledes og mye bedre det var. Et bra spill for to. Vi gleder oss til å prøve det med flere. 

 Tsuro

Elfenland

Reglene i Elfenland er enkle når man først kommer inn i dem. Poenget er å komme innom alle alvelandets 20 byer med syvmilsstøvelen sin. For å klare dette trenger en transportbrikker og reisekort. Valg og utplassering av transportbrikker gjør Elfenland til et genialt spill og skiller det fra klassikeren Norden Rundt. Elfenland er pent laget og en fryd å spille.

Først spilte Karl Thomas en forenklet variant med barna; med åpne kort og uten hindringer. Dette var stor suksess, både seksåringen og syvåringen mestret spillet. Deretter presenterte han spillet for andre voksne spillere. Kortene var skjult men hindringene ble liggende. Det ble en jevn batalje der alle var nær ved å samle inn alle de 20 brikkene sine. Senere fikk vi prøve det med enda flere spillere (fem på det meste), og Elfenland er enda bedre jo flere en er. 

 Elfenland

PS: Publisert her 28. desember 2006.