Harry Potter kortspillet

Syvåringen har aldri sett Harry Potter filmene og kan heller ikke lese engelsk. Men spille Harry Potter kortspillet, ja, det kan han. Første gang spilte han med åpne kort og med sin far. Syvåringen ble umiddelbart bitt av basillen og viste seg å være en svært talentfull liten trollmann. Han feide faren av banen i fire av fem spill, og var nær ved å vinne det femte.

Søndag spurte han sin mor: "Mamma, kan du engelsk?" Jo, hun kunne da det. "Da kan vi spille dette spillet," forklarte han og fant fram kortene igjen. Han forklarte reglene underveis. Og han husket svært mye fra spillene med sin far. Han husket hvor mange i skade hver ga og hvor mange liv de hadde. Moren hadde mange bøker. Bare bøker. Men da påstod syvåringen at hun måtte blande kortene for det stod i reglene. Han selv la ut mange monstre, og hun fikk masse i skade. Plutselig var bunken hennes tom og hun hadde tapt, mens guttungen hadde svært mange kort igjen. 

Fireåringen er en liten prinsesse. Hun sprang og hentet barbie-kortene sine da moren spurte om de skulle spille. Og man skal ikke undervurdere vanlig firkort. Jentungen la kortene sine ned på bordet. Det var ikke juks, mente hun. Og så kunne moren velge hva hun ville spørre etter. Da jentungen begynte å bli lei foreslo hun at de skulle jukse. F.eks. hvis hun spurte etter en tre'er så kunne moren gi henne en fem'er hvis det var det hun hadde.

Kanskje ikke det mest geniale spillet, men morsomt var det likevel.

Syvåringen og seksåringen spilte Settlers med sin far. Det var veldig jevnt hele tiden. Faren bygde flest hus og byer, mens barna kjøpte masse utviklingskort som vanlig. Guttungen fikk største riddermakt, mens jentungen fikk lengste handelsvei, - hun kjøpte to "bygg vei"-utviklingskort. Guttungen bygde litt lite hus og fikk derfor litt få råvarer. Han var svært stolt over alle ridderne sine, men fikk bare råd til en by. Jentungen vant med 10 poeng. Da hadde de to andre 8 poeng hver.

Sånt er gøy.

Femkamp

"Jeg synes det var bare gøy!" sa guttungen. "Det trenger du ikke skrive, for det vet du jo." Vi spilte Femkamp som er et vanlig kortspill. Og kortspill skal ikke undervurderes. Guttungen sa hele tiden at han hadde dårlige kort, men det var bare for å lure foreldrene. Alle fikk vinne hver sin gang. Og alle visste hva de gjorde når de spilte. Guttungen lærte også at det ikke var lurt å si hvilke kort man har på hånden.

Vi laget vår egen forenklede variant som vi kan bruke sammen med barna. Etter at vi hadde snudd timeglasset, fant vi et ord hver på omgang. Den som har tur når tiden gikk ut, taper. Dette er en variant guttungen klarer helt fint. Tobokstavers ord er også greit. Vi snur vanskelige bokstaver som z og w. Det ble tre runder. Faren tapte to og moren en og guttungen var strålende fornøyd.

Gipf

Abstrakte spill kan også spiles med barn. De klarer seg ofte bedre enn de voksne tror. Voksne er kanskje litt mer fastlåst i hva de tror er lurt. Barn lever seg veldig inn i spillet. Denne gangen var det mor og sønn som prøvde seg.

Gang på gang utbrøt han overrasket: "Oj, prøver du deg på det?" Og moren lurte veldig hva hun prøvde seg på. Mot slutten sa han: "Nå skal du få svi!" Og så gikk det opp for begge at han ikke hadde flere brikker igjen og tapte. Gipf er et morsomt og enkelt spill som kan utfordre de små grå og de små sine grå.

Super 5

Super 5 er et spill som er morsomt for både voksne og barn. Symbolene er enkle å forstå og alle kommer raskt inn i spillet. Guttungen fant spillet i jakten etter noe å spille nest med sin mor. Det ble et jevnt spill. Før siste runde hadde han to liv igjen, men moren kun hadde ett. Flaksen gjorde at hun vant.

Men når guttungen spør hvor mange liv han har, er det viktig å svare følgende: "Det er kun i spill at du har flere liv, gutten min. I virkeligheten har du kun ett."

Bondegårdslotto

Etter kveldsmaten spilte hele familien Bondegårds lotto. Det ble et veldig koselig spill med mye ablegøyer. Det er nemlig sånn med enkle spill at de blir morsomme hvis stemningen er god. Plutselig manglet det kun tre brikker på samtlige brett. Og barna lo høyt da pappaen vant. Han spratt opp og jublet høyt.

Vri 8

Seksåringen ville gjerne spille Vri 8. Så vi spilte. Av en eller annen grunn pleier hun alltid å vinne i Vri 8, men slik gikk det ikke denne gangen. Moren hadde tur rett før henne og hun satt med mange spar. Jentungen måtte trekke mer enn en gang. Firåringen var på lag med alle. Guttungen ble den første til å ha et kort igjen. Han gliste fra øre til øre. "Sitter du der med en åtter, din luring?" spurte faren. "Ja," svarte guttungen lurt og snart vant han. 

Twister

Fireåringen fant fram Twister og ville spille. Resten ble med. Vi fant opp vår egen familievariant. Jentene startet med en fot på gul og den andre på blå i hver sin ende av brettet. Faren startet med begge på rød og guttungen på grønn. Moren snurret pilen. "Gutter, dere må ha en fot på gul. Jenter dere må ha en hånd på rød." Det ble et veldig kaos av armer og bein. Og gøy var det. Etterpå var det fireåringen som snurret pilen, mens faren lekte sufflør. "Nese på grønn. Rompe på blå...." Det ble et spesielt spill.

Tempus

Etter at barna var lagt spilte vi Tempus for første gang. Det var sent og Karina var svært trøtt. Karl Thomas påstod at han bare skulle forklare spillet, men det ender alltid med at vi spiller. Og begge vet det.

Spillet tok ikke av for oss. Tempus er svært oversiktelig. Vi fikk ikke følelsen av å spille et sivilisasjonsbyggingsspill. Idekortene trekker spillet en god del opp. Vi spilte nok litt naivt i forhold til kamper.

Mot slutten innså Karl Thomas at han måtte sloss mye for å vinne. Han slo to av Karinas byer. Hun holdt på å sovne og hadde glemt å trekke idekort. I tillegg slo han noen folk. Og han vant siste utvikling med de tilhørende tre poengene. Karina bygde opp nye byer i stedet for å forsvare dem som var under angrep.

Begge endte på 16 poeng. Men siden Karina trakk kort i sin siste handling rett og slett fordi hun ikke hadde noe annet å gjøre, hadde hun flest kort på slutten av spillet. Og da vi slo opp i reglene, oppdaget vi at hun derfor vant.

Karina kan nok bli en farligere motstander som våken. Og det lover ikke godt for Karl Thomas, håper han.